Nordmenns forventninger til økonomisk utvikling faller til et rekordlavt nivå, ifølge Finans Norges Forventningsbarometer for 3. kvartal 2022.
Siden starten i 1992 har holdningen aldri vært mer negativ enn nå.
Brått stigende utgifter er deler av grunnen til det, sier adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.
– Norske husholdninger har blitt utsatt for svært høy prisvekst.
Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
Den justerte hovedindikatoren er nå -26,8 mot -15,3 i 2. kvartal.
Ikke tro på egen økonomi
Selv under finanskrisen, oljekrisen og under pandemien har folk har sterk tiltro til egen økonomi. Delindikatoren "egen økonomi neste år" har alltid ligget stabilt høyt, men nå er det er særlig her forbrukerne har mistet troen.
Ifølge Finans Norge er det trolig på grunn av sterkt økende priser på grunnleggende varer som mat, drivstoff og strøm – i kombinasjon med stigende renteutgifter.
– På veien ut av pandemien har norske husholdninger blitt utsatt for svært høy prisvekst i form av brått stigende utgifter til grunnleggende behov som strøm, mat, klær og bolig, sier Kreutzer.
Kan gå utover næringslivet
Statistisk sentralbyrå (SSB) har også lagt fram inflasjonstall som er de høyeste på flere tiår. Prisen på varer og tjenester er nå 6,8 prosent dyrere enn for ett år siden.
Når privatkonsumet blir dyrere, vil det igjen påvirke næringslivet.
– Dersom husholdningenes svake fremtidsforventninger fører til en klart svakere utvikling i deres konsum fremover, så vil det dempe veksten i norsk økonomi, sier Finans Norge-sjefen.
Kreutzer understreker at selv om optimismen er lav, går det godt i Norge. Han trekker frem at arbeidsledigheten er rekordlav og at regjeringen har nylig varslet en styrket strømstøtteordning.
– Forhåpentligvis kan dette bidra til å lette på forbrukernes fremtidsforventninger.
