Luftstyrke betyr alt

Kriger er ikke god reklame for mer krig. Det er reklame for å satse mer på våpendiplomati og mindre på bruk av våpen og ammunisjon. Selskaper som lever av å produsere forsvarsmateriell kan ha stabil inntjening i flere generasjoner når våpnene går ut på dato og må skiftes ut fortløpende. 

Det pågår krig i Ukraina som ikke ser ut til å slutte snarlig. Kina advarer også om at de ønsker å forenes med Taiwan på samme måte som de har gjort med Hong Kong. Om det ikke kan skje med fredelige midler, så er det ikke noe som kan stoppe de, sier de. Slike utsagn fra statsledere gjør det vanskelig å stoppe kriger.  

Du er ikke interessert i krigen, men krigen er interessert i deg, sier Lev Tolstoj. 

NATO har økt forsvarsutgiftene med 3,7 prosent i gjennomsnitt pr. år fra 2014 til 2021. De grønne menns overtagelse av Krimhalvøya i 2014 fungerte som en vekkerklokke for å øke forsvarsbudsjettene. Retningslinjene fra NATO er på 2 prosent av BNP til forsvaret med omtrent 20 prosent til forsvarsmateriell. Det er ingen overraskelse at de tre landene som er nærmest begge målene fra oversiden er Litauen, Latvia og Estland. 

Canada pluss NATO-landene i Europa har økt forsvarsutgiftene sterkt de seneste ti årene frem til 2021. Økningen er på 27 prosent fra 256 milliarder dollar til 324 milliarder. USAs forsvarsutgifter har de seneste ti årene svingt ned fra 741 milliarder dollar til 626 milliarder i 2017 før de nå er oppe på 726 milliarder. USA bruker litt under 30 prosent av dette, eller 210 milliarder dollar på forsvarsmateriell. Amerikanske selskaper får selvsagt brorparten av dette, men alle NATO-land drar nytte av dette som underleverandører både til produkter og prosjekter. Totalt sett for hele NATO, med et budsjett på over 1050 milliarder dollar, vil retningslinjen om 20 prosent til materiell indikere investeringer på 210 milliarder dollar pr. år.

Konsensusestimatene fra finansanalytikere forventer at de fire store amerikanske forsvarsselskapene Raytheon, Lockheed Martin, General Dynamics og Northrop Grumman sammen skal selge forsvarsutstyr for 216 milliarder i 2022. Det er like mye som hele NATOs utstyrsbudsjett og en påminnelse om at USA har store våpenkunder utenfor NATO. I følge Stockholm Institute Peace Research Institute (SIPRI) er de største kjøperne av våpen fra USA: Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Tyrkia, Taiwan, Australia, India, Sør-Korea, Irak, Singapore, Japan, Egypt, Qatar, Kuwait og Israel. Landene arrangert etter andel fra 12 prosent ned til 3 prosent. 

De som investerer i forsvarsaksjer vil gjøre det godt fremover, men Kongsberg Gruppen prises til hele 27 ganger årets resultat og 21 ganger neste års resultat. De har like deler med salg til forsvaret og til sivile formål. Det er en stiv verdivurdering. Selv om selskapet som stor eksportør drar nytte av den svake kronen, vil Kongsberg merke økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner. I tillegg merker alle selskaper effektene av inflasjon og høyere renter. 

Kriger vinnes av de landene som kontrollerer luftrommet. Sitatet er fra tidligere utenriksminister Donald Rumsfeld. Da gjelder det å eie de billigste aksjene som er best i luften. Akkurat nå er det Raytheon og Lockheed med pris/fortjeneste tall på 16.