Fra og med september dekker staten 90 prosent av strømregningen ut over en spotpris på 70 øre eks. moms per kilowattime (kWH) – eller 87,5 øre inkludert momsen.
Men som mange har reagert på: Kompensasjonsordningen gjelder ikke for fritidsboliger. Hytteeiere må dermed stålsette seg for en durabelig strømregning, særlig om hytta ligger i et kaldt område og er utstyrt med varmekabler, boblebad, vinskap og en bråte andre strømslukende apparater – som mange norske hytter er.
De fleste hytter er registrert som fritidsboliger i matrikkelen, men ikke alle.
Mange tidligere bolighus er også i bruk som hytter, og vil da være klassifisert som sekundærboliger. Da blir spørsmålet om strømstøtte brått mer vanskelig.
– Gis det strømstøtte til sekundærboliger som brukes som «fritidsbolig», altså eiendommer som ikke leies ut permanent til en fastboende?
Hva strømstøtten utgjør ved et månedlig forbruk på 1.250 kWh
| Strømpris øre/kWh | Pris uten strømstøtte | Hva du faktisk betaler |
| 500 | 6.250 kr | 1.610 kr |
| 700 | 8.750 kr | 1.860 kr |
| 1.000 | 12.500 kr | 2.235 kr |
Dette spørsmålet stilte Finansavisen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som trengte betenkningstid. Først mange timer senere kom følgende svar fra Maren Wiig Eriksen, førstekonsulent i Reguleringsmyndigheten for energi i NVE:
– Forbruk i fritidsboliger har ikke rett på støtte. Det gjelder i utgangspunktet også for sekundærboliger som brukes som fritidsbolig. Nettselskapene skal plassere kunden i riktig kundegruppe basert på bruken av eiendommen. Ved tvil skal nettselskapet se til hva boligen er regulert som i matrikkelen.
Kommer automatisk
Men hva som gjøres i praksis er en annen sak. Vi spør strømleverandøren Fjordkraft om man alltid vil få strømstøtte til en sekundærbolig.
«Det spørs helt hvordan anlegget er registrert. Hvis anlegget er registrert som "Husholdning" så vil man få strømstøtte om man har ett eller hundre anlegg. Hvis anlegget er registrert som "Hytte/Fritidshus" så vil man ikke så støtte. Det er netteier som har registrert forbrukskoden på anlegget», er svaret vi får fra kundeservice via chat.
Ergo vil man automatisk få støtte om man kjøper et nåværende bolighus man har tenkt å bruke som hytte.
«Ja, det stemmer. Jeg vil si at det skal gå helt fint da det allerede har denne forbrukskoden», svarer Fjordkraft.
Du kan ha mange sekundærboliger og mange fritidsboliger. Hva som er hva kan i praksis flyte litt over i hverandreMorten H. Christophersen, RSM Advokatfirma
Også Gudbrandsdal Energi bekrefter at kompensasjonen kommer automatisk via netteieren (i form av trekk fra nettleien) om anlegget allerede er registrert som «Husholdning».
– Kunstig skille
Morten H. Christophersen, som er advokat og partner i RSM Advokatfirma, har tidligere tatt til orde for at dagens skille mellom sekundærboliger og fritidsboliger – i tilfeller der begge brukes som hytter – er kunstig.
I et debattinnlegg i Finansavisen i fjor skrev han og advokatfullmektig Sofia Intveen at «problemet er at Skatteetaten ikke legger vekt på hvordan eiendommen faktisk brukes, men på eiendommens karakter og særtrekk».
Da var problemet omvendt: Strømprisene var lavere og det var ugunstig å ha hytteeiendommer registrert som sekundærboliger fordi slike belastes med høyere formuesskatt enn fritidsboliger – med et formuesgrunnlag på henholdsvis 90 og 30 prosent av markedsverdien.
Slik er det fortsatt, men strømprissjokket har dyttet formuesskatt godt ned på hytteeiernes bekymringsliste.
– Det har vært gunstigere å ha eiendommen klassifisert som fritidsbolig. Men det som var en ulempe er nå en fordel, sier Christophersen til Finansavisen.
Han mener fortsatt at Skatteetatens definisjon er kunstig.
– Du kan ha mange sekundærboliger og mange fritidsboliger. Hva som er hva kan i praksis flyte litt over i hverandre, sier han.
Strømstøtteordningen er foreløpig ment å vare ut mars 2023.
