I januar i fjor var det kake og jubel hos Rockwool i Moss, som produserer isolasjonsmaterialer i steinull. En gigantisk ovn for smelting av stein var nettopp tatt i bruk etter mange års prosjektering – verdens største i sitt slag.
Prisen endte på 450 millioner kroner, hvorav drøyt 101,5 millioner kom som støtte fra statlige Enova.
Den nye ovnen reduserte CO2-utslippene fra fabrikken med 31,7 millioner tonn – tilsvarende det årlige utslippet fra 25.000 biler. Den holder kontinuerlig 1.500 grader og kan smelte 10 tonn stein i timen.
Men der den gamle ovnen var fyrt med koks – destillert kull – går den nye ovnen på strøm. Dyr strøm. Og til Finansavisen i fjor svarte fabrikksjef Erik Ølstad at bedriften «hedger noe, men maks tre måneder av gangen».
Ølstad henviser nå til norgessjef Stig Morten Engen når Finansavisen ringer.
– Hvordan går det med strømregningene i år?
– Ja, hva tror du, egentlig?
– At det er dyrt?
– Ja, det er det.
– Dere har ikke sikret prisen i særlig grad?
– Vi vil ikke gå ut med det offentlig. Men vi merker det godt, det er ganske krevende for oss. Vi blir rammet hardt, og klarer ikke å få igjen for dette ute i markedet, sier Engen.
Går 24 timer i døgnet
Rockwool er et stort, internasjonalt konsern med hovedkontor i København. AS Rockwool, som det heleide norske datterselskapet heter, er svært knapp med informasjon om hvor mye den elektriske smelteovnen vil koste dem i år. Hvor mye energi den sluker, er hemmelig. Men én ting er sikkert: Når ovnen først er fyrt opp, er det ikke bare å vri på en bryter for å slå den av.
Rockwool International
«Kommer dere til å øke produksjonen i perioder med lav strømpris», spurte Finansavisen da ovnen ble innviet.
«Nei, vi kjører 24/7. Når vi setter i gang ovnen, putrer den og går i fire–fem år før isolasjonen innvendig er brukt opp og den må rives innvendig. Det tar et par måneder og koster 8–10 millioner», svarte fabrikksjef Ølstad.
Frem til i fjor kom brenselet til steinullproduksjonen med bulkskip til Moss havn – store lass med spansk koks.
– Hadde dere beholdt den gamle ovnen om dere hadde visst hva som skulle skje med strømprisene?
– Nei, for vi må delta i det grønne skiftet. Det er ingen tvil om at vi har gjort det riktige valget, men timing med hensyn til utviklingen i strømprisene hadde vi ikke kalkulert inn, sier Engen.
– Men hvor mye dyrere er det å produsere nå enn om dere hadde fortsatt med koksen?
– Det tør jeg ikke si på krona, men det var billigere å produsere med koks. Samtidig er det andre fordeler med den nye ovnen, blant annet at vi kan resirkulere all ny og gammel Rockwool til nye kvalitetsprodukter. Men jeg skulle ønske vi hadde bedre forutsigbarhet. Det er viktig for oss å ha nok tilgjengelig grønn strøm til fornuftige og forutsigbare priser.
– Det er snakk om mange hundre millioner?
– Jeg har ikke lyst til å gå ut med det.
Vil ikke utelukke stans
«Jeg vil rose Rockwool for at dere viser vei for resten av industrien i dette nyskapende og viktige prosjektet. Slike prosjekter trenger vi mange flere av i fremtiden», sa daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på en pressekonferanse i januar i fjor.
Fabrikken i Moss produserer årlig rundt 60.000 tonn steinull, hvorav halvparten eksporteres til Sverige.
– Har dere vurdert å stanse produksjonen?
– Ikke p.t. Det handler om investeringen vi har gjort, en overordnet strategi om å redusere CO2-utslippet ved alle våre produksjonsanlegg og at vi har et solid konsern i ryggen. Men det går jo ikke an å utelukke det om strømprisen bare fortsetter å stige, sier Engen.