<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 1. mai 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 713 ord
DU BØR BRUKE TID PÅ BALANSEN: Det mener Henrik Sommerfelt, leder for CMC Markets i Skandinavia. Foto: CMC Markets

Hva er en sterk balanse?

I disse turbulente tider i aksjemarkedene hører vi ofte råd om å investere i selskaper med en sterk balanse. Men hva i all verden betyr det?

Jeg snakker daglig med private investorer. Jeg har en stor interesse i å forstå hvordan de tenker og legger sin investeringsstrategi. En ting som slår meg, er hvor få det er som bruker tid på å forstå selskapenes balanse.

Tidligere har vi kunnet se selskaper bli kjøpt opp, slaktet og solgt med store gevinster. Balansen har ikke vært tilstrekkelig reflektert i selskapets markedsverdi.

Balansen er viktig for investorene. Den er en finansiell status som viser hvor sunt selskapet er og hvilke manøvreringsmuligheter det har. Den viser selskapets likvide beholdning, verdien av eiendelene og hvor mye gjeld det har. Du vil enkelt se hva den bokførte verdien er. Den bokførte verdien er det samme som aksjonærenes egenkapital. Balansen brukes også til å beregne flere analytiske nøkkeltall.

Balansen konstrueres over formelen: Eiendeler – gjeld = bokført verdi. Og selv om det kan se veldig enkelt ut, så er det en masse poster og beregninger som inngår i balansen. Det er viktig å forstå at balansen er et øyeblikksbilde som det står ved utgangen av en regnskapsperiode, eksempelvis ved regnskapsårets slutt. For oversiktens skyld vil jeg kort forklare hovedkomponentene:

Hva er en balanse?

Listen over eiendeler starter med likvide beholdninger, slik som bankinnskudd, kassekreditt og aksje- og verdipapirbeholdninger. Så kommer kundefordringer, lagerbeholdninger og varige driftsmidler. Goodwill, patentrettigheter og brandverdi er også eiendeler. Selskaper med solide likvide beholdninger vil være best i stand til å motstå kriser, markedssvingninger, kriger og pandemier. Det kan være én form for en sterk balanse.

Gjelden oppdeles gjerne i kortsiktig og langsiktig gjeld. Selskaper med stor andel kortsiktig gjeld, som forfaller innenfor ett år, er sårbare når forventede kontantstrømmer uteblir. Langsiktig gjeld er ofte lån, mens kortsiktig gjeld kan være leverandørgjeld, utestående merverdiavgift, kassekreditt, skattetrekk og andre påløpte kostnader. Uansett er gjeldens størrelse relevant, men den skal ses i en sammenheng, eksempelvis med fortjenesten eller bransjen. Andelen av langsiktig gjeld bør overstige den kortsiktige i de fleste bransjer.

Bokført verdi, eller aksjonærenes egenkapital, er summen av eiendelene minus summen av gjeldspostene. Denne egenkapitalen tilsvarer den kapital som aksjonærene har innbetalt til selskapet pluss tilbakeholdt overskudd. Tilbakeholdt overskudd er den del av overskuddet som ikke er utbetalt i utbytte. Det er viktig å være klar over at bokført verdi ikke er det samme som verdien av selskapet. Eksempelvis kan tomter og bygninger ha en oppført verdi som er langt lavere enn markedsverdien. Forenklet sagt kan man si at bokført verdi tilsvarer den verdien som selskapet har hvis det skulle opphøre i morgen.

Dette var veldig forenklet, og det kan være vanskelig å forstå en balanse. Profesjonelle investorer starter ofte med å se på balansen, som er strukturen som selskapet er bygget på. Hvis ikke den er tillitvekkende, stopper de ofte analysen.

Når er en balanse sterk?

Det gir mest mening å vurdere balanser for verdiselskaper fremfor vekstselskaper, da man ofte ser på hva selskapet er verdt fremfor verdien av mulige fremtidige kontantstrømmer. Skal du vurdere om selskapet har god likviditet, kan du se på forholdet mellom likvide beholdninger i forhold til kortsiktig gjeld. Bankene vurderer soliditeten ved å vurdere gjelden i forhold til egenkapitalen. Finansiell gearing angir forholdet mellom EBITDA og netto rentebærende gjeld. En lav gearing på eksempelvis 1-2 viser at balansen er solid.

Investorer vurderer inntjeningen ved å sette nettoresultatet i forhold til summen av eiendelene eller i forhold til bokført verdi. Mange setter nettoresultatet i forhold til totalt investert kapital, såkalt ROIC, eller totalrentabilitet. Disse beregningene kan du bruke til å sammenligne utvikling over tid eller mot sammenlignbare selskaper («peers») i samme bransje. Det finnes en rekke slike nøkkeltall, og de gir deg viktig innblikk i selskapets finansielle styrke.

Fellestrekk

Noen fellestrekk finnes for selskaper med sterke balanser. De har:

  • Høy egenkapitalandel
  • Solid likviditet
  • Lav gearing
  • Den langsiktige gjelden er høyere enn den kortsiktige
  • God styring av kreditor-/debitormassen
  • Høy omsetningshastighet

Dette gir følgende strategiske og operasjonelle styrker: De

  • Kan motstå fall i omsetningen
  • Skal ikke straks refinansiere eller hente ny kapital
  • Kan foreta oppkjøp når mulighetene er gode
  • Kan fortsette utviklingsprogrammer

Børsene er volatile, usikkerheten er markant og det er vanskelig å manøvrere. Selv solide selskaper opplever store kursfall. Det samme kan du oppleve hos selskaper med sterke balanser. Det er ofte de sterkeste selskapene som overlever og som henter seg raskest etter kriser, og det er to av grunnene til at du bør bruke tid på selskapenes balanser.