Dollaren fortsetter rekordkjøret, og krysningen EURUSD handles onsdag ettermiddag under 0,99.
Drevet av Federal Reserves mest aggressive renteøkninger på mer enn en generasjon, presser den sterkere dollaren konkurrerende valutaer nedover og driver opp kostnaden på importerte varer og dermed inflasjonen i andre økonomier, melder Bloomberg.
At strammere pengepolitikk fra Fed smitter over på verdensøkonomien er ikke noe nytt, men ifølge nyhetsbyrået er dette første gang de senere årene at dollarstyrkelsen slår mer ut på valutaer i utviklede økonomier enn fremvoksende økonomier.
Utviklede økonomier lider
– En sterkere dollar kommer generelt med høyere korte og lange renter i USA, eller med stress i globale markeder og en flukt til dollarens opplevde trygghet. Disse strammere finansielle vilkårene medfører at utviklede økonomier overalt bremser ned, sier seniorforsker Maurice Obstfeld hos Peterson Institute for International Economics til Bloomberg.
Feds handelsvektede dollarindeks mot utviklede økonomier har steget 10 prosent i år til sitt sterkeste siden 2002, mens dollarindeksen mot «emerging markets» er opp mer beskjedne 3,7 prosent og holder seg godt under 2020-toppen under pandemien. Sistnevnte utvikling er støttet opp av råvareorienterte valutaer som brasilianske real og russiske rubler.
Presset på sentralbanker til å øke sine styringsrenter kommer samtidig med en energikrise og kraftig stigende konsumpriser i Europa, mens høyere renter kjøler ned boligmarkeder i land som Australia, Canada og New Zealand. Men deres evne til å påvirke dollarstyrken er begrenset, påpeker nyhetsbyrået, noe som betyr at utsiktene til lettelser på kort sikt er labre.
– USA vil møte veggen
Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote spør seg om når rallyet i dollaren skal stoppe.
«Hvis dollaren fortsetter å styrke seg i dagens tempo, er det ikke bare det at andre land enn USA vil fortsette å se sine dollarbaserte strømregninger inflatere mer enn «nødvendig», men den amerikanske økonomien vil også treffe veggen», skriver hun i sin oppdatering onsdag.
«Faktisk er det til en viss grad dette Fed prøver å få til. Etter å ha trykket opp milliarder av dollar for å fremme veksten, sliter sentralbanken i USA nå med å kjøle ned økonomien, og tråkker på bremsen. Så kanskje er det å treffe veggen et alternativ», fortsetter analytikeren.
Resultatsesongen viste ifølge Ozkardeskaya at den sterke dollaren begynner å skvise inntjeningen hos selskapene, mens den også rammer eksporten ved at amerikanske varer blir dyrere samtidig som en hel verden får kjøpekraften svekket av den skyhøye inflasjonen.
Langt til «Volcker-nivåer»
Historisk sett kan dollaren styrke seg mye mer enn den har gjort hittil. I årene 1980-85 styrket den seg med rundt 50 prosent mot både yen, pund, tyske mark og franske franc.
Dollarindeksen spratt opp i 164, og fremtvang et møte mellom lederne av verdens største økonomier i New York, der de gikk sammen for å svekke dollaren gjennom den såkalte Plaza Accord-avtalen.
«Nå er Jerome Powell selvfølgelig ikke ventet å heve rentene like aggressivt som (daværende Fed-sjef Paul, red. anm.) Volcker, men hvis vi tenker at 164 var det høyeste for dollarindeksen på 1980-tallet, har vi i teorien fortsatt en lang vei å gå», skriver Ozkardeskaya.
Tall fra Federal Reserve pr. 2. september viser en dollarindeks mot utviklede økonomier på 119,66, og en dollarindeks mot «emerging markets» på 129,76.
