På vei inn i det som temmelig sikkert blir en kraftig nedtur, fortsetter Den europeiske sentralbanken (ESB) å legge frem prognoser som viser bare en liten nedtur. Dette er slett ikke troverdig, mener kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets.
ESB venter en BNP-vekst på 3,1 prosent i år og 0,9 prosent neste år. Til sammenligning venter Citi minus 0,9 prosent BNP-vekst i 2023.
Kjennerud mener det er «smått bemerkelsesverdig» at ESB ikke har prognoser som viser åpenbar fare for en resesjon.
I en analyse viser Kjennerud til at Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår 7 prosent økte levekostnader fra 2022 til 2023.
«På tross av dette forventer ESB at forbruket vil stige svakt», skriver Kjennerud.
– Oppsiktsvekkende betryggende
«Også på inflasjonen kommer ESB med oppsiktsvekkende betryggende tall», fortsetter han.
Allerede i 2024 ventes inflasjonen å være tilnærmet normal, 2,2 prosent.
«Troverdig? Neppe», er Kjenneruds konklusjon.
Han mener ESBs evne til å fange opp usikkerheten og til å endre seg dersom premissene ikke lenger ser riktige ut er for svak. På inflasjonssiden har ESB undervurdert styrken og bommet på driverne. Gang etter gang har ESB måttet jekke opp sine prognoser betydelig, og fortsatt står altså ESB på at inflasjonen ganske raskt vil normaliseres.
Feilkalibrert pengepolitikk
«De mange bommertene kan være et uttrykk for at sentralbanken ikke helt forstår driverne, som er urovekkende for dens evne til å kalibrere pengepolitikken riktig», advarer Kjennerud.
Blant annet fortsatte ESB med verdipapirkjøp til og med juni i år, da inflasjonen hadde passert 8 prosent.
Kjennerud medgir at det har vært vanskelig å treffe på inflasjonsutviklingen, noe også andre sentralbanker har demonstrert, men mener lærdommen må være klar:
«Det beste vil være å anta at ESB ikke har peiling, og at det samme gjelder oss andre.»
Usikkerhet om Putins handlinger, ekstremvær og andre forhold «kan påvirke prisveksten på måter vi i dag ikke forstår», og vi kan til og med ikke utelukke at alt snur til deflasjon.
– Fokuser på risikoen
I stedet for å bruke tid på prognoser, bør vi «bruke mer tid på å forstå det som skjer nå», mener Kjennerud.
Det betyr å finne ut om dagens situasjon skyldes tilbuds- eller etterpørselssiden. Videre bør man lete etter historiske paralleller, og i dag er 1970-tallet åpenbart relevant. Dessuten må evnen til å tolke nåtidsinformasjon bli bedre.
Lærdommen bør være å bruke mindre tid på normalscenarioene og mer tid på hva som er risikoen, mener Kjennerud. Et eksempel er å se hva som vil skje med høyt belånte selskaper hvis renten kommer enda mer opp enn det som er priset inn.
«Se gjerne fremover, men ikke dersom det ødelegger for evnen til å forstå det som skjer her og nå», er oppfordringen.
