Lauridsen er ikke i tvil om hvilke lånekunder som vil merke at finansavtaleloven strammes til:
– Det er de som ligger utenfor hovedregelen i utlånsforskriften, i praksis de kundene bankene bruker sin fleksbilitetskvote på. Der vil man se at lån forsvinner.
Bankene har adgang til å innvilge inntil 10 prosent lån utenfor inntekts-, belånings- eller sårbarhetsgrensene i utlånsforskriften. I Oslo er grensen 8 prosent. Finanstilsynet ønsker å senke denne fleksibilitetskvoten til 5 prosent for hele landet.
Finansavtaleloven og utlånsforskriften
- Der utlånsforskriften regulerer bankene, regulerer finansavtaleloven forholdet mellom bankene og bankenes kunder.
- Hvis en låntaker i dag blir frarådet å ta opp et lån, og det senere går galt, bærer kunden ansvaret.
- Den samme kunden ville fra nyttår, hvis han eller hun ble innvilget lånet, og ikke maktet å betjene det, kunne klage banken inn for bankklagenemnden. Utfallet kan da bli at lånet ettergis.
- Utlånsforskriften fungerer som en «regneark-øvelse». Opplysninger om inntekt, øvrig gjeld og boligens verdi er tallfestet, og gir enten ja eller nei til et lån.
- Finansavtaleloven baserer seg på alle relevante opplysninger om kunden, og avhenger av bankens skjønn. Hvis kunden etter denne vurderingen har «tilstrekkelig kredittevne», så kan lån gis. Hvis ikke, så skal i dag banken fraråde lånet, men kan likevel velge å innvilge det, dersom kunden ønsker. Fra nyttår vil slike lån måtte nektes.
- Finansavtaleloven lister ikke opp hvilke faktorer som skal vurderes eller grenseverdier for disse.
- «I den vedtatte loven er det tydeliggjort at flere faktorer og kilder kan være relevante for kredittvurderingen», heter det.
- For vurdering av boligens/låneobjektets verdi nøyer Jutstisdepartementet seg med å slå fast at det skal skje etter «relevante og anerkjente standarder for verdivurdering av fast eiendom».
- Avslagsplikten presenteres slik: «Bestemmelsen innebærer blant annet at kredittyteren ikke kan inngå avtale om kreditt dersom det er usannsynlig at kunden har tilstrekkelig evne til å oppfylle forpliktelsene etter avtalen».
Den siste tiden har omtrent 6 prosent av bankenes utlån vært gitt til kunder som ikke oppfyller forskriftens krav.
– Endringen av finansavtaleloven vil svekke fleksikvotens rolle, og det selv om utlånsforskriften ikke strammes til, slik Finanstilsynet foreslår, mener Lauridsen.
– Finansavtaleloven strengest
Finans Norge mener derimot at innstrammingen i finansavtaleloven vil gjøre dette til et trangere nåløye enn utlånsforskriften.
Selv om endringen gjerne omtales som kun en formalisering av vurderingene bankene uansett gjør, overføres ansvar fra kundene til bankene. Fra nyttår vil være bankens ansvar om et lån til en låntaker uten «tilstrekkelig kredittevne» likevel gis og så påklages.
Innstramming: Erik Johansen tror at finansavtaleloven i praksis kan bli et trangere nåløye for lånekundene enn utlånsforskriften. Foto: Eivind Yggeseth
– Endringen i finansavtaleloven gir bankene et klart incentiv til å si «nei», ved at risiko overføres på banken, sier direktør Erik Johansen i Finans Norge.
– Hvor stor effekt endringen vil få, avhenger av den enkelte banks kredittpraksis.
Johansen viser til at flere banker i utgangspunktet trolig har så streng kredittpraksis at endringen neppe gir særlig endring. Han tror likevel at finansavtaleloven kan være et trangere nåløye enn utlånsforskriften:
– Jeg vil gjette at avslagsplikten betyr mest. Men samtidig vil det være ekstraordinære situasjoner hvor banker tilbyr kreditt selv om kredittvurderingen gir rødt lys. Det kan være ved samlivsbrudd, hvor banken ønsker å komme kunden i møte, selv om banken påtar seg mer risiko.
Han tror derimot ikke at avslagsplikten først og fremst vil ramme lånekunder som i dag får lån gjennom bankenes fleksibilitetskvote:
– Kvotene brukes særlig til førstegangsetablerere. Et nyutdannet lærerpar med sikker inntekt, men uten egenkapital eller foreldre som kan stille opp, er typisk kunder hvor man bruker kvoten.
