Nordea Markets tror at Norges Bank nøyer seg med en «kvarting» ved det kommende rentemøtet neste torsdag, og at rentehevingene fremover også blir på 25 basispunkter. Det avgjørende er hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg i mellomtiden, mener sjeføkonom Kjetil Olsen.
Fredag kom NAVs ledighetstall for oktober, og viste uendret ledighet på 1,6 prosent, altså fortsatt noe lavere enn Norges Bank har lagt til grunn.
– Vi er ganske sikre på at Norges Bank nøyer seg med 25 basispunkter, sier Olsen.
– Ny informasjon etter rentemøtet i september er ikke signifikant annerledes, og det må vesentlige endringer til for at Norges Bank skal heve med 50 basispunkter etter signalene de ga i september, mener han.
Likevel 50 i desember?
– Vi kan ikke utelukke at de må akselerere senere, for eksempel i desember, men tror i utgangspunktet at Norges Bank har endret takten, slik at de kan evaluere effekten av det de har gjort til nå. Hvis det viser seg at økonomien går sterkere enn de har trodd, så venter vi heller at de fortsetter lengre med 25 punkters hevinger.
Olsen ser dermed et taktskifte fra Norges Bank:
– De har fått renten over det de regner som nøytral rente, og er dermed i ferd med å stramme til. Det gjør at de blir mer forsiktige med å tråkke til for mye for raskt.
– Dette er vel litt av samme budskap som fra ESB torsdag?
– Ja, og det er naturlig. Sentralbankene har vært veldig på etterskudd, og har brukt sommeren og høsten til å komme på banen. Både ESB og Norges Bank sier nå at de er ganske sikre på at de store rentehevingene begynner å virke. Men fordi det tar tid før vi ser den fulle effekten i økonomien, er det fornuftig å avpasse farten.
– Naturlig å slå av
Også fra enkelte Fed-topper har det kommet signaler om at det er på tide å planlegge mindre rentehevinger. Signalene har presset ned amerikanske langrenter med mer enn en kvarting på en uke, og tiårsrenten er nå under 4 prosent.
– Feds prognose tilsier at renten skal opp til 4,6-4,7 prosent, og da er det bare en drøy dobbeltheving igjen etter den ventede hevingen i november. Når du begynner å nærme deg, er det naturlig å slå av på farten.
– Ser du tegn til at den norske inflasjonen er i ferd med å avta?
– Prisveksten vi ser nå er i hovedsak drevet av økte kostnader, som i stor grad kommer utenfra. Men det er situasjonen i norsk økonomi som avgjør om bedriftene får lov til å heve prisene, noe de har kunnet gjøre i stort monn. Signalene fra Orkla torsdag viser at de har høye kostnader å ta igjen, sier Olsen.
– For at Norges Bank skal påvirke inflasjonen, begrense faren for at dette fester seg, må de først få effekt av de økte rentene slik at det blir vanskeligere for bedriftene å heve prisene.
– Ikke total krise
– NHOs prognoser viser et markant fall for årets julehandel. Virker det rimelig?
– Ja, år-over-år er dette akkurat hva vi måtte vente, etter at julehandelen steg mye under pandemien. Vi skal tilbake til en mer normal situasjon. Og hele fallet er ikke fordi folk har fått lavere kjøpekraft, men også fordi vi bruker mer på julebord, restauranter og annet, sier Olsen.
– Det er derfor ikke total krise. Kjøpekraften er ned, og det motiverer lavere omsetning, men det er jo hele poenget!
