Til tross for en ekstremt stram tilbudsside, svært lave olje- og strategiske nødlagre, og nesten tre millioner fat pr. dag med underforsyning de siste fire ukene, er oljeprisen kraftig ned i det siste, til rundt 94 dollar fatet.
Trond Omdal er mangeårig oljeekspert og jobber nå som forvalter for Pensum Energi. Han peker på flere årsaker til den siste tids kraftige fall i oljeprisen.
– Resesjonsfrykt er den viktigste årsaken til fallet, i tillegg til atomforhandlingene i Iran, mener Omdal.
– I det korte bildet er det en tautrekking mellom det fysiske oljemarkedet og det finansielle, hvor salgsprisen for fysisk olje ligger 5–7 dollar høyere enn fremtidskontraktene en måned frem i tid. Det finansielle markedet er imidlertid mye større enn det fysiske, sier han.
– I tillegg går vi inn i en periode i september og oktober med lavere sesongmessig oljeetterspørsel og vedlikehold av raffinerier.
Han er imidlertid ikke bekymret for oljeprisen noen måneder frem.
– Vi tror etterspørselen vil fortsette å stige. Vi har mer eller mindre hatt en Kina-resesjon i oljemarkedet, noe som antagelig har tatt bort to millioner fat. Gjenåpningen her vil bidra positivt til etterspørselen, og om sanksjonene mot Russlands oljeproduksjon faktisk har effekt, så har Saudi-Arabia og OPEC svært begrenset ledig produksjonskapasitet. Dette understreket bemerkelsesverdig nok OPEC i pressemeldingen etter OPEC+-møtet denne uken, sier Omdal.
– Da vil oljeprisen gå enda mer opp.
Ståltro på høyere oljepris
Omdal mener at en resesjon i Europa ikke vil bety særlig mye for oljeetterspørselen.
– Europa er ikke en veldig betydelig oljekonsument. Vi ser også at post-covid så prioriterer folk reise, og nedprioriterer heller andre ting. Vi kan i tillegg se en rotasjon fra gass til olje grunnet de høye gassprisene. Markedet er så stramt, og de strategiske lagrene er så bunnskrapte, at det ikke vil gjøre allverdens utslag, sier han, og legger til:
– Gjenåpningen av Kina er sannsynligvis mye viktigere.
Dette gjør at han tror på en oljepris på mellom 120 og 130 dollar fatet ved årsslutt.
Den mangeårige oljeeksperten mener at vi i oljens 160-årige historie knapt har sett så lite ledig produksjonskapasitet, kanskje med unntak av i mai/juni 2008.
– Vi har knapt sett en lignende melding fra OPEC som etter denne ukens OPEC+møte, hvor de innrømmer hvor lite ledig produksjonskapasitet de har. De strategiske nødlagrene er de laveste på 30 år, og Saudis produksjonkvote nå i august er på 11 millioner fat pr. dag, sier Omdal.
– Interne kilder i Saudi Aramco sier selskapet bare kan opprettholde denne kvoten noen få måneder av gangen. Oljeinvesteringene globalt er for lave til at tilbudet kan møte etterspørselen utover 2023, sier Omdal.
Spår boom
Han tror at Brent-oljeprisen har et gulv på 90 dollar fatet, godt hjulpet av Saudi-Arabias ønske om en vedvarende høy oljepris, og at vi står overfor et boom-marked.
– Mitt syn er at dette er et resultat av strukturell underinvestering i oljemarkedet siden oljepriskollapsen i 2014. Nå trenger vi resten av tiåret på å gjenoppbygge det, og vi vil få en tiårig supersyklus som vi bare har sett de to første årene av, sier fondsforvalteren.
Omdal fortsetter derfor å satse på oljeprodusenter, men ser også videre i næringskjeden fremover.
– Vi liker oljeprodusenter, og vi har noe eksponering mot LNG og oljeservice. Vi er fortsatt overvekt i oljeprodusenter. Utover i syklusen vil vi nok ta mer i oljeservice og rigg, sier han.
– Rater og prisene på kontraktene er økende. Vi øker nok eksponering mot rigg og seismikk fremover, sier Omdal videre.
Han øyner nå også muligheter innenfor fornybar.
– Nå har kursene og multiplene kommet kraftig ned, samtidig som USA innfører inflation reduction act. Renteforventningene har også kommet ned, noe som vil stimulere fornybar, sier Omdal.
Knallavkastning
Omdal leverte 90 prosent avkastning i 2020, var en svipptur innom Okea, men er nå tilbake som forvalter.
Hittil i år har fondet levert en avkastning på 47 prosent, hele 10 prosentpoeng foran referanseindeks, og Omdal forklarer det med en overvekt i oljeprodusenter med positiv kontantstrøm, undervekt i fornybar energi og ved å ha vært forsiktige med selskaper med dårlige balanser.
