Nylig har mange fått eiendomsskatteseddelen sin tilsendt. Mange er blitt overrasket, noen er nok blitt direkte forbannet. For det er mange som har fått økt eiendomsskatt.
Huseierne har samlet inn data fra landets 356 kommuner som viser at kommunene har budsjettert med 8,02 milliarder kroner i eiendomssskatteinntekter fra bolig og fritidsbolig Foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at tallet var på 7,58 milliarder kroner i 2021, altså en økning på en halv milliard.
Men når og på hva kan man egentlig klage?
– Vi ser at det er en del som sender av gårde en klage straks bare fordi de synes eiendomsskatten er blitt for høy, og mener at den er urimelig, sier Hanne Fritzsønn, leder for BDO Advokater.
– Men det vinner man svært sjelden frem med i slike klager, som nærmest er politiske, sier hun.
Det vil hun sterkt advare mot:
– Det er nemlig ikke mulig å klage over samme forhold to ganger. Derfor er det viktig at klagen er godt begrunnet i utgangspunktet.
To metoder
Før man eventuelt klager må man finne ut hvordan kommunen bestemmer eiendomsskattetaksten. Kommunene har to ulike måter som kan benyttes når en eiendom skal verdsettes for eiendomsskatt: Kommunen kan selv taksere eiendommene hvert tiende år, eller så kan Skatteetatens formuesverdi på bolig benyttet. Skatteetatens formuesverdi benyttes i mange store byer, som Oslo, Bergen og Trondheim, mens kommunal taksering benyttes ofte i hyttekommuner. Fritidsbolig og næringseiendom takseres alltid av kommunen.
Uavhengig av takseringsmåte er det første skrittet ved vurdering av eiendomsskattegrunnlaget å sjekke om opplysningene den er basert på er riktige. Boligtype og antall kvadratmeter er blant punktene som bør sjekkes opp.
– For de kommunene som benytter Skatteetatenes formuesverdi er det også Skatteetaten man skal henvende seg til, sier Fritzsønn.
Hvis boligverdien som er oppført i skattemeldingen er høyere enn reell markedsverdi, er det mulig å få nedsatt formuesverdien.
– Det kan man gjøre ved selv og endre grunnlaget i skattemeldingen, men man kunne dokumentere det, for eksempel ved en takst, sier hun.
Dersom opplysningene om areal, byggeår eller boligtype er feil må man sende endringsmelding til Skatteetaten.
Sjablonger
I kommuner som benytter kommunal taksering er det normalt utarbeidet sjablongbaserte retningslinjer for takseringen, og denne benyttes sammen med en fysisk befaring av et takstfirma.
– Det er gjerne en grovmasket oppdeling av kommunen i ulike soner etter bydeler og ulike sonefaktorer. Eiendommer som ligger på grensen i de ulike sonene bør spesielt gå gjennom takstgrunnlaget nøye.
Innenfor hver sone vil eiendommer med ulik standard få ulik takst. Også denne bør kontrolleres at virker rimelig.
Grunnlaget
Hvis eiendomsskatteseddelen ikke inneholder nok informasjon til å forstå hvordan kommunen har kommet frem til taksten, bør man henvende seg til kommunene for å få informasjon om grunnlaget.
– Klage på eiendomsskatt sendes skriftlig til kommunen, hvor det bør fremgå tydelig hvilken endring som ønskes, sier Fritzsønn.
– Vår erfaring er at du ved retaksering har en mulighet til å nå frem med klager, ettersom det da er en ny prosess og nye retningslinjer som ligger til grunn for beslutningsgrunnlaget.
Standard
Næringseiendom har alltid en kommunal takst.
– Her er det spesielt viktig å være obs på standard, spesielt hvis takstfirma ikke har vært på innvendig befaring. Ellers kan gamle bygårder som ikke er tilpasset dagens standard kan risikere å få samme kvadratmetertakst som helt nye bygg. Det vil kunne gi store utslag for taksten. For større næringseiendommer vil selv mindre korrigeringer gi store utslag på eiendomsskatten.
Også sonefaktorer er viktig her.
– Det er mulig å henvende seg til kommunen for å få veiledning og hjelp. Men det er viktig å huske på at klagefristen er seks uker, selv om det tar lang tid å få hjelp fra kommunen, sier hun.