Det var med store forventninger og sterke løfter om forandring Joe Biden overtok som USAs 46. president 20. januar i fjor. Han var den erfarne politikeren som skulle ta over styringen etter de elleville Trump-årene.
– Men han overtolket sitt mandat og gikk for en enorm velferdsstatsutbygging han mangler politisk støtte for. Ved å overtolke sitt mandat uten å innfri, skremte han høyresiden og skuffet venstresiden. Slik høynet Biden konfliktnivået i amerikansk politikk, det motsatte av det han ble valgt til å gjøre, sier seniorforsker Hilmar Mjelde ved Norce til NTB.
Han peker på uttrekkingen av Afghanistan som den største fiaskoen, sammen med pandemiens fortsatte herjinger. Under sitt første år har Biden mistet mye politisk kapital.
– USA ser allerede ut til å ha mistet troen på Biden. Det var det som skjedde med Jimmy Carter. Jeg tror ikke Biden er dyktig nok til å omstille seg, slik Bill Clinton klarte, sier Mjelde.
Syltynt flertall
Biden har hatt store utfordringer i et land der splittelsen mer ser ut til å øke enn å bli mindre.
– Det siste året har han vært en mann som har forsøkt å lede et splittet USA under en pandemi, sier USA-ekspert og rettsviter Sofie Høgestøl til NTB.
Det har ikke vært lett å lansere grandiose prosjekter med kun et syltynt flertall i Kongressen.
– De store prosjektene til Biden er vanskelig å gjennomføre så lenge Kongressen ikke samarbeider. De større tingene han har lovet, som for eksempel en valgreform, henger fast i Senatet. Der er det ikke flertall, sier Høgestøl.
Negativ rating
Valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet peker på at Biden har fått en tøff start. Han har gått fra positiv til negativ rating.
– Biden har ikke klart å få gjennom de store sakene i Kongressen på tross av at han hadde et flertall der. Han har ikke klart å holde sammen demokratene, sier Stein.
Jonas Stein viser til at Biden har klart å få gjennom en infrastrukturpakke til mer enn 1.000 milliarder dollar (nær 9.000 milliarder kroner).
– Men han måtte splitte helse og infrastruktur for å få planen gjennom. Det største nederlaget er at han ikke har klart å holde demokratene samlet, og at han heller ikke får til det mye omtalte samarbeidet på tvers av partigrensen, sier Stein.
Bare Trump mer upopulær
Alle andre presidenter enn Donald Trump har vært mer populære enn Joe Biden etter ett år ved makta. Blant sine egne, demokratene, er det 51 prosent som er misfornøyd med Biden nå, og kun 43 prosent som sier seg fornøyd.
Biden selv har sagt seg stolt over det som skjer i økonomien.
– Særlig de siste ukene har han kommet på offensiven i fortellingen om sitt første år. Da blir jobbtallene trukket frem. Biden forteller at han har skapt like mange jobber på ett år som Trump gjorde på tre. Likevel ser vi at folk er misfornøyd, sier Sofie Høgestøl.
Normalt et solid førsteår
Statsviter Hilmar Mjelde peker på at Biden har innfridd på massevaksinasjon, økonomisk stimulipakke og infrastruktur.
– Det ville normalt vært et solid førsteår for enhver president. Men Biden blir vurdert på to ting: pandemi og økonomien. Pandemien og inflasjonen forlenger krisetilstanden og skaper misnøye med Biden, sier Mjelde til NTB.
Til høsten kommer mellomvalgene som kan gjøre Bidens vanskelige førsteår til hvetebrødsdagene i hans presidentskap. De gylne månedene da det fortsatt var mulig å få gjort noe.
– Det første året er det store vinduet der en president kan få ting gjort. Da er det energi i prosjektene og lenge til mellomvalgene. Det er det første året du kan få gjennom større prosjekter. Det var da Obama virkelig begynte å jobbe med helse og la grunnlaget for å få til helsereformen sin, sier Sofie Høgestøl.
Mellomvalget nærmer seg
Minst 34 av de 100 setene i Senatet og alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg i det amerikanske mellomvalget 8. november.
– I ferske meningsmålinger ser det ut som om demokratene kan få flertall. De ser ut til å få flest stemmer. Men om det er nok til å få rent flertall i begge kamrene er en helt annen sak, sier Jonas Stein.
Sofie Høgestøl viser til at amerikanske presidenter løper stor risiko for å miste flertallet i mellomvalget. Det skjedde både med Obama og med Trump.
– Selv i dag greier de ikke å samle troppene. Hvis demokratene også taper underhuset, blir Biden helt låst. Det betyr at Bidens handlingsrom for å få til ting er ganske lite. Skal han få til større reformer og levere på valgløftene sine, er situasjonen kritisk. Om seks måneder vil den politiske energien i USA igjen bli slukt av mellomvalgene, sier Høgestøl til NTB.
Hilmar Mjelde mener utfallet av mellomvalgene allerede ser klart ut.
– Republikanerne vil vinne tilbake flertallet i Representanthuset i november, og da er det reell fare for at Biden blir stilt for riksrett, selv om det ikke finnes noen saklig grunn for det, sier Mjelde.
