Fikk kjempebot etter ulovlig innsamling av ansiktsbilder

Det amerikanske selskapet Clearview AI, som jobber med ansiktsgjenkjenning og har hovedkontor i New York, har fått en bot på 7,5 millioner pund – rundt 90 millioner kroner av The Information Commission’s Office (ICO), som er britenes svar på Datatilsynet. 

I løpet av de seneste årene skal selskapet ha samlet inn bilder fra internett og sosiale medier av mennesker i Storbritannia og andre steder med mål om å lage en global database som ulike myndigheter skal kunne bruke.

ÅPEN PROFIL: Clearview skal ha samlet inn over 20 milliarder ansiktsbilder fra ulike åpne kilder som Instagram og Facebook. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

På mandag kunngjorde ICO at Clearview har brutt britisk rett, og beordret selskapet til å slette data den har om innbyggere i Storbritannia samt at de fikk et forbud mot å samle inn mer. 

Over 20 mrd. bilder

Clearview skal ha samlet inn over 20 milliarder ansiktsbilder av mennesker over hele verden. Selskapet samler inn bilder bilder som er blitt publisert på sosiale medier, som Facebook og Instagram, samt bilder fra massemedier og andre åpne kilder. Innsamlingen foregår uten at enkeltpersonene det er bildet av blir informert på noe vis. 

Ifølge CNBC kan politimyndigheter gjennom plattformen til Clearview laste opp et bilde av en person og prøve å matche det med bilder som er lagret i Clearviews database.

«Selskapet muliggjør ikke bare identifikasjon av disse menneskene, men overvåker effektivt deres oppførsel og tilbyr det som en kommersiell tjeneste. Det er uakseptabelt,» heter det i en uttalelse fra informasjonskommissæren i Storbritannia, John Edwards.

Edwards la også til at folk forventer at deres personlige opplysninger blir respektert, uavhengig av hvor i verden dataene deres blir brukt.

Les også

Zuckerberg mål for personvernsøksmål

– Må ha rettslig grunnlag

I Norge er Datatilsynet kjent med at flere myndigheter i Europa har ilagt Clearview sanksjoner, og de sier at de følger med på utviklingen.

FØLGER MED: Seksjonssjef Ylva Marrable i Datatilsynet. Foto: lja C. Hendel/Datatilsynet

– All behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag, og dette gjelder også for opplysninger samlet inn fra åpne kilder. I tillegg så utfordrer dette retten til å få informasjon om hvem som behandler personopplysninger om oss til hvilke formål, sier Ylva Marrable, seksjonssjef hos Datatilsynet, til Finansavisen.

– Opplysninger som er uløselig knyttet til oss som personer, for eksempel ansiktene våre, må benyttes varsomt og det er viktig å forhindre uriktig bruk av slike verktøy, sier Marrable.

Åpnet sak mot Kripos

Clearview operere også i Norge, og Datatilsynet behandler for tiden flere saker mot selskapet.

– Vi har blant annet mottatt en klage som reiser spørsmål ved lovligheten av tjenesten Clearview AI, og vi vurderer hvordan vi skal følge opp dette ovenfor selskapet, sier Marrable.

I tillegg har tilsynet åpnet en sak mot Kripos. En Kripos-ansatt skal ha benyttet seg av Clearview AI til å søke på 30 personer med bilder hentet fra etterforskningsmateriale. Den saker er til behandling nå. 

– I 2020 uttalte det europeiske personvernrådet seg om at man var bekymret for utviklingen av denne typen teknologier. Dette kom særlig på spissen fordi Clearview ble brukt av ulike politimyndigheter i Europa, sier Marrable.

Les også

Nav får millionbot

Føler seg misforstått

Adm. direktør i Clearview AI Hoan Ton-That sier i en uttalelse at han er dypt skuffet over at IOC har «feiltolket» teknologien og intensjonene hans.

«Bedriften min og jeg har handlet i Storbritannias og deres folks beste interesse ved å hjelpe politiet med å løse grufulle forbrytelser mot barn, eldre og andre ofre for skruppelløse handlinger,» sier han i en uttalelse. 

Ifølge Hoan samler selskapet hans inn kun inn bilder fra åpne kilder, og han hevder at de overholder alle standarder for personvern og lover.

I tillegg til Storbritannia har Clearview også blitt bøtelagt av myndighetene i Frankrike, Italia og Australia. Boten fra myndighetene i Storbritannia kommer etter en felles etterforskning med sine australske kolleger, skriver CNBC.