– Europa blir stadig viktigere for Norge, slo utenriksministeren fast i sin redegjørelse om EØS til Stortinget tirsdag.
1. januar er det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Nå jobber regjeringen aktivt for å bevare og styrke samarbeidet, ifølge Eide.
– Vårt forhold til EU er preget av samarbeid og gjensidig tillit. Slik ønsker vi at det skal fortsette, sier Eide.
Vil ha ned etterslepet
Blant annet har regjeringen trykket på gassen for å få ned det såkalte EØS-etterslepet, det vil si EU-lover som ikke er innlemmet i det norske lovverket.
– En reduksjon av etterslepet er viktig for et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid, sier Eide.
På sensommeren oppga Utenriksdepartementet til NTB at det dreier seg om rundt 460 rettsakter. Blant disse er flere større klimalover og Ren energi-pakken.
Samtidig utvider EU sine virkeområder på en rekke felt som ikke er en del av EØS-avtalen, som felles helseberedskap og romprogrammet Iris. Her må Norge inngå egne avtaler med EU for å bli med i samarbeidet.
Men det tar tid.
Gode nok?
– Vi opplever at EU setter klarere grenser mellom hva det betyr å være utenfor eller innenfor EU. Det blir en utfordring for Norge, sier Eide.
Han peker også på at det er blitt vanskeligere å få aksept for tilpasninger som er skreddersydde for norske behov.
– Vi må engasjere oss tidlig, velge våre saker og ha gode argumenter dersom vi skal få gjennomslag for norske interesser i EU. Spørsmålet er om vi per i dag er gode nok på dette, sier utenriksministeren.
Harde forhandlinger
Samtidig pågår forhandlingene om det norske EØS-bidraget for fullt – og på overtid.
– Forhandlingene er krevende, medga Eide overfor Stortinget.
Dragkampen står om hvor mye Norge og de andre Efta-landene Island og Liechtenstein skal betale i bidrag.
Norge, som står for brorparten av midlene, rundt 97 prosent, vil betale mindre. EU krever på sin side et langt større bidrag enn de 2,8 milliardene euro som Efta har betalt i inneværende sjuårsperiode.
Norge har også koblet adgangen for norsk sjømat på det indre markedet til forhandlingene.
– Det er et paradoks at norsk sjømat møter et mer komplekst tollregime i EU enn andre frihandelspartnere, sier Eide.
Støtten stuper
Mens regjeringen hyller EØS-avtalen, har støtten stupt i befolkningen. Andelen som ville ha svart ja dersom det var folkeavstemning om avtalen i morgen, har falt fra 65 prosent for to år siden til 50 prosent i dag.
Det viser en meningsmåling som Sentio har gjennomført for Nationen og Klassekampen.
50 prosent av de spurte ville også svart nei til EU. For ett år siden ville 54 prosent ha svart nei.
(NTB)
