13. november meldte Eqva at verftet Havyard Leirvik ble solgt til tyrkiske Tersan Shipyard . Enkelte er urolige, men verftssjefen Tor Leif Mongstad er positiv til Tersan Shipyards ambisjoner om å styrke posisjonen sin i Nord-Europa. Og positiv, det er nok også Russlands president Vladimir Putin.
I den senere tid viser Tyrkias president Recep Tayyip «Sabotøren» Erdogan hvor elegant han mestrer hedging-ferdighetene sine – et land som unngår å ta side og forfølger motsatte tiltak overfor konkurrerende makter. For på den ene siden lover Tyrkia å bidra til etterlevelse av vestlige sanksjoner og eksportkontroll, mens de på den andre siden opprettholder diplomatiske og handelsmessige forbindelser til Russland.
Tyrkia anklages i økende grad å bidra til anskaffelser av sensitive varer og flerbruksvarer til Russland. Eksporten til Russland har gått ned, men går opp til Tyrkia. For i likhet med Kina, er ikke Tyrkia sanksjonert. Det er lett å vende det blinde øyet til, for det å balansere forretningsstrategiske avgjørelser mot sikkerhetspolitiske interesser blir fort komplekst.
For vanlige bedrifter vil bare være vanlige og operere kommersielt. Mange selskaper sliter med ansvaret de blir pålagt som følge av trussellandskapet vi står i nå. Men det å få råd eller støtte fra myndighetene tar tid, gjerne opptil flere måneder. Derfor må bedriftene enten vente på myndighetens vurdering og potensielt risikere salg eller kontrakter i mellomtiden, eller foreta ofte mangelfulle egenvurderinger.
«Yury Topchev» og søsterskipet «Vladislav Strizhov», som begge ble levert av Havyard til Russland, ble i 2021 sanksjonert av amerikanske myndigheter for å ha bistått med rørleggingsarbeidet ved Nord Stream 2
Svakhetene rundt nasjonal kontroll av utenlandske strategiske investeringer ble for alvor belyst da Bergen Engines nesten ble solgt til russiske eiere. Men det viser seg at vi kanskje ikke har lært. For porteføljen av fartøy som Havyard-verftet har levert til Russland kan nok ikke sies å være annet enn av strategisk verdi for Putin. Isbrytere og kabelleggingsfartøy – viktige for undervannsoperasjoner og legging av rørledninger, og ikke minst fremkomst i Arktis.
I fjor sendte Forsvaret ut Kystvakten for å kontrollere «Yury Topchev» , da isbryteren lå unormalt lenge ved strategiske norske gassrørledninger. «Yury Topchev» og søsterskipet «Vladislav Strizhov», som begge ble levert av Havyard til Russland, ble i 2021 sanksjonert av amerikanske myndigheter for å ha bistått med rørleggingsarbeidet ved Nord Stream 2.
Et annet Havyard-fartøy, «Northern Wave», ble i 2017 solgt til Russland, og er et av få svært viktige ROV- og kabelleggerfartøy landet har. Hun har en viktig rolle med å legge den strategiske undervannskommunikasjonslinjen «Polar Express» i Arktis mellom Vladivostok og Murmansk. «Polar Express» er kritisk for Russlands utbygging av Den nordlige sjørute og en viktig brikke i landets fremtidige økonomiske planer. I fjor undergikk fartøyet dokkreparasjoner i Murmansk, men det ikke sannsynligvis at russiske verft kan gjøre alt nødvendig vedlikehold på grunn av sanksjonene.
Ettersom Havyard-fartøyene ble bygget før sanksjonsregimet i 2014, vil de sannsynligvis være utrustet med maritime sensorer og undervannskapasiteter fra norske eller vestlige leverandører som nå grunnet eksportkontroll og sanksjoner ikke innvilger reparasjon, vedlikehold eller reservedeler til disse fartøyene. Dette medfører naturligvis svekkede navigasjons- og kartleggingsevner som er helt kritisk for operasjoner under vann. Enten de har sivile eller militære formål.
For med tunge sanksjoner, deglobalisering og økt rivalisering, kommer også et teknologikappløp. Når sanksjonerte land ikke får tak i kritisk teknologi, øker naturligvis risikoen for at utenlandske investeringer blir en strategisk metode for å få tak i prioritert og sårt trengt materiell. Og hva gjør sanksjonerte land? De spør en venn.
Med et Tyrkia som balanserer hedging mellom Russland og Nato bedre enn Vesten, som drukner i sine egne smutthull, hva er konsekvensene av et tyrkisk eierskap? Mangel på tilgang på kritiske komponenter og vedlikehold av strategiske russiske fartøy kan nok indikere at oppkjøpet av verftet var en bevisst handling og indikator på økt strategisk samarbeid mellom Tyrkia og Russland.
Bergen Engines ble stoppet i siste liten, det gjorde ikke Havyard Leirvik. Investeringskontrollutvalget konkluderte at dagens regelverk for investeringskontroll har flere svakheter. Det kan vi nok kanskje bekrefte med denne saken også.
Men jeg håper jeg tar feil.
Cathrine Lagerberg
Seniorkonsulent for trusselovervåkning og datasikkerhet i Deloitte
