Debattinnlegg: Ane Breivik, leder i Unge Venstre
«Du får ikke mindre kreft av å gå ned i lønn», repliserte Høyres Henrik Asheim sist det ble foreslått å gjøre noe med den norske sykelønnsordningen.
Nå har Asheim selv foreslått å skrote full uføretrygd for de unge. Det er fristende å påpeke at du ikke får mindre medfødt sykdom av å være under 30 år gammel. Men det er selvsagt ikke intensjonen med forslaget hans.
Asheim presiserer at målet er tettere oppfølging med tiltak, heller enn å parkere folk utenfor arbeidsmarkedet i ung alder. Hensikten er god. Men den jobben bør begynne lenge før noen vurderes som ufør.
Vi har verdens høyeste sykefravær. Samtidig har vi også verdens mest generøse sykelønnsordning
Uføretrygd starter jo gjerne med en sykemelding.
Norge har hatt vesentlig høyere sykefravær siden 2006 enn landene vi pleier å sammenligne oss med. Vi har verdens høyeste sykefravær. Samtidig har vi også verdens mest generøse sykelønnsordning.
Sykefravær er hverken bra for samfunnet eller for den enkelte. Dessverre har vi i dag en fordyrende modell som i altfor liten grad gir incentiver til at folk kommer tilbake i jobb.
Allerede i 2009 foreslo daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kutt i sykelønnen og trangere offentlige budsjetter. Det ble til et offentlig basketak med LO og ingen innstramming.
Stoltenberg-regjeringen utnevnte et ekspertutvalg med den gjeve oppgaven å foreslå tiltak som kunne bidra til en «klar reduksjon i sykefraværet». Angående nivået på sykelønnsordningen, var konklusjonen tydelig: «[D]et er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet.»
Ti år før dette nedsatte Bondevik-regjeringen et utvalg for å utrede sykefravær og uførepensjonering. Også dette utvalget kom til at sykelønnsordningen måtte endres.
Og om lag ti år etter det offentlige klammeriet mellom Jens Stoltenberg og daværende LO-leder Gerd Liv Valla, kom Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe også til at ordningen måtte endres. Utvalget pekte på at dagens sykelønnsordning kan «svekke incentivene til å motvirke sykefravær både for arbeidstaker og arbeidsgiver».
Å klippe løs mot uføretrygden uten å først gre i flokene til sykelønnsordningen, er dessverre både lite troverdig og særs uansvarlig
Vi har nok av forskning, rapporter og forslag til å iverksette en bred reform som kan redusere sykefraværet. Så hvorfor vil ikke Høyre gjøre noe?
Det samlede sykefraværet vil, med Sysselsettingsutvalgets forslag, reduseres med 6 prosent. Det tilsvarer en innsparing for fellesskapet på 5 milliarder kroner årlig i direkte trygdeutgifter.
Den foreslåtte modellen åpner for mer fleksibilitet i bruk av gradert sykemelding og 100 prosent sykemelding. Det vil gi både arbeidstaker og arbeidsgiver en sterkere økonomisk egeninteresse i å ta i bruk graderte sykemeldinger, samtidig som systemet åpner for lengre sykemeldingsperioder enn i dag.
70 prosent av helt nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer fra sykepenger. 80 prosent av nye mottakere av uføretrygd kommer fra AAP. Det er udiskutabelt at nivået på sykefraværet vil ha betydning for statens varige helserelaterte trygdeytelser.
Om Asheim vil ha en reduksjon i sistnevnte, må han rette blikket mot førstnevnte. Å klippe løs mot uføretrygden uten å først gre i flokene til sykelønnsordningen, er dessverre både lite troverdig og særs uansvarlig.
Ane Breivik
Leder i Unge Venstre
