Debattinnlegg: Ole Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett, Handelshøyskolen BI
SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski har, naturlig nok, skapt debatt ved i Finansavisen å innta det originale synspunkt at norsk offentlig sektor er for liten.
Et tall savnes så langt i diskusjonen. I Nasjonalbudsjettet 2024 påpekte Finansdepartementet at utgifter i offentlig forvaltning i 2024 anslås til 61,9 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (Meld.ST.1 2023–2024 s. 38). Enkelt sagt utgjør offentlig sektor 62 prosent av fastlandsøkonomien.
For å utvide privat sektor, må dens kjøpekraft styrkes. Det skjer mest enkelt ved reduserte skatter. Vi bør begynne med den mest skadelige: formuesskatten
Dette tallet er virkelig høyt. De nærmeste land i OECD, dvs. andre demokratier det er naturlig å sammenligne med, ligger rundt 50 prosent. Dermed er Norge 10 prosentpoeng eller 20 prosent over.
Skattetrykket i Norge er på litt over 40 prosent av BNP, høyt, men ikke i den absolutte verdenstopp. Offentlig sektor er derimot rekordstor. Gapet opp til de 62 prosentene forklares med oljeinntekter.
På sikt vil en så stor offentlig sektor kvele den verdiskaping Norge trenger når oljen avvikles. Vi trenger varme hender, men varme hender finansierer ikke varme hender.
At privat sektor i fastlandsøkonomien stadig krymper, understreker hvor uheldig det er at så få politikere forstår trusselen mot norsk verdiskaping når våre beste gründere gis reisepass: Ryk og reis!
For å utvide privat sektor, må dens kjøpekraft styrkes. Det skjer mest enkelt ved reduserte skatter. Vi bør begynne med den mest skadelige: formuesskatten.
Ole Gjems-Onstad
Professor emeritus i skatterett, Handelshøyskolen BI
