Nullskattyter er et falskt begrep – ganger 3

Debattinnlegg: Ole Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI

Mye formuesskatt betyr vanligvis at man eier aksjer. Når Stortinget fastsetter årets skattesatser sammenlignes alltid en aksjonærs samlede skatt med lønnstagere. Omtrent like satser skal hindre at inntekt sluses gjennom et aksjeselskap. I disse satsberegninger inngår konsekvent aksjonærens andel av selskapets skatt. I statsbudsjettet for i år opplyste Finansdepartementet at samlet marginal skattesats for aksjonær var 51,5 prosent, som består av 22 prosent selskapsskatt og 37,84 prosent utbytteskatt på de resterende 78 (100-22).

De som insisterer på nullskattyterargumentet, kunne forsøke å fakturere honorarer via et aksjeselskap i stedet for fra seg selv

Ole Gjems-Onstad. Foto: Handelshøyskolen BI

Hvis en aksjonær tar ut utbytte av et selskap, skattlegges dette med 37,84 prosent. Men alle er enige i at aksjonærens samlede skattebelastning for inntekt som «tas gjennom» et personlig aksjeselskap, blir 51,5 prosent. Det er villedende å si at skatten er 37,84 prosent selv om dette er den eneste skatten som betales direkte av aksjonæren og fremgår av hennes skattemelding. Like galt er det å si at aksjonæren er nullskattyter dersom vedkommende ikke tar ut aksjeutbytte og ikke ilignes utbytteskatt. Andelen av overskuddet i aksjeselskapet er uansett definitivt redusert med 22 prosent som indirekte rammer aksjonæren.

De som insisterer på nullskattyterargumentet, kunne forsøke å fakturere honorarer via et aksjeselskap i stedet for fra seg selv. Et honorar på 100.000 kroner reduseres til 78.000 kroner når det går gjennom et aksjeselskap uten at man har tatt ut noe utbytte og selv betalt skatt. Hvis pengene i stedet går til en selv direkte, mottas 100.000 kroner uten å være redusert med 22.000 kroner i indirekte selskapsskatt.

Les også

Lett å bli rik i Norge

Norge har mange skatteøkonomer på venstresiden. Få av disse, om noen, bruker nullskattyterbegrepet. Det benyttes mye av politikere, dessverre også på ikke-sosialistisk side. Men alle politikere som har skatt som del av sitt arbeidsområde på Stortinget, vet godt at selskapsskatten på 22 prosent ansees som del av en aksjonærs skattebelastning, om enn indirekte. Det ser dessverre ut til at Finansdepartementet har vært villig til å svare på spørsmål om nullskattytere uten at de tar forbehold om bruken av begrepet.

Nesten ingen andre land har formuesskatt fordi den ødelegger så meget. Heller ikke ser man i utlandet mye av den falske bruk av nullskattyterbegrepet som har satt seg fast i norsk debatt.

En grunn til at nullskattyterbegrepet har kilt seg fast, er Høyre-ledernes bruk av uttrykket. Etter over 20 års svik mot egne løfter om å fjerne formuesskatten, ser det ut til at de ikke lenger vil prioritere dette. Da kan nullskattyterargumentet fremstå som en slags unnskyldning for å la det hele ligge.

Skatteflukten til Sveits er en ulykke. At så få politikere og medier tar dette med tilstrekkelig alvor, er baksiden til oljevelstanden

En enkel måte å tydeliggjøre aksjonærens indirekte skattebetaling, ville være å la den forholdsmessige andelen av selskapets skatt fremstå som en både beregnet og betalt skatt i skatteavregningen. Vi gjorde en periode noe tilsvarende med godtgjørelse på aksjeutbytte.

Kom Høyre tilbake i posisjon, kunne de lett gjennomføre en slik ordning. Det vil neppe skje, siden Høyres ledelse da ville miste dette argumentet for å prioritere det å avskaffe formuesskatten.

Nullskattyterbegrepet er ikke bare teoretisk galt. Slik Civitas Mathilde Fasting tydelig har fremhevet, er det feil også i praksis. Selv om man ser bort fra andelen av selskapets skatt, klarer ingen i det lange løp å være skattepliktig inntekt. Over tid må en aksjonær ta ut aksjeutbytte eller selge aksjer med tilhørende direkte skattebelastning hvis ikke vedkommende har en uvanlig økonomi med mye beskattet likviditet tilgjengelig.

Les også

Vedum: – Vi kommer til å ha formuesskatt også etter valget

Nullskattyterbegrepet er misvisende av en tredje grunn. Det brukes til en moralsk fordømmelse der det impliseres at man bare yter noe til fellesskapet ved å betale skatt. Det er selvfølgelig helt galt. Alle med inntekt bør bidra med skatt. Men for de aller fleste er deres andre samfunnsbidrag gjennom arbeid viktigere.

Skatteflukten til Sveits er en ulykke. At så få politikere og medier tar dette med tilstrekkelig alvor, er baksiden til oljevelstanden. Enkelte begynner nå å forstå at Norge faktisk taper mye skatteinntekter når dyktige kapitaleiere drives fra landet. Men flyktningenes bidrag til norsk verdiskaping var mye viktigere. Det settes stadig vekk i gang store utredninger, men ingen har bedt om en oversikt over den verdiskaping Norge taper på den massive skatteflukten.

I stedet bruker man det falske begrep nullskattyter som et vikarierende rasjonale for å unnlate å reparere de skader formuesskatten påfører det norske fellesskap.

Ole Gjems-Onstad

Professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI