<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Årets ekleste eventyr

Publisert 20. mai
Oppdatert 24. mai
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 349 ord
Article lead
lead
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. foto: ntb
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. foto: ntb

Dette var Trygve Hegnars leder tirsdag 21. mai 2024.

Torsdag, dagen før dagen, da bunadene ble hentet frem og skjortene strøket, og barna i alle barnehager og skoler fikk marsjert litt, ble årets eventyr avsluttet. Staten og bøndene var enige om hvor mye mer penger bøndene skal få (i 2025).

Bøndene krevde 3,9 milliarder kroner og staten tilbød 2,6 milliarder kroner, og partene ble enige om rundt 3 milliarder. Surprise, surprise.

Litt mer penger fra staten skal bøndene få og litt mer for jordbruksproduktene.

Gjennomsnittsbonden øker inntekten med 85.000 kroner og det såkalte inntektsgapet (mot andre grupper i samfunnet) reduseres med 60.000 kroner, hevder regjeringen. Som vanlig, ble lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sendt rundt for å grine litt. Dette er ikke hva Stortinget ønsker, sa han.

Tar man med alt staten gir til bøndene, kommer vi til nesten 800.000 kroner per bonde, som det nå er 37.000 av. Det et snilt av oss andre, synes vi.

Takknemlige er de likevel ikke. Produksjonstilskuddet fra staten kommer på toppen av det bøndene tjener på kjøttet, melken, kornet, bærene og eplene.

At inntektene likevel ikke da blir skyhøye, må skyldes høye kostnader og dårlig drift (trolig veldig mange hobbybønder).

Det som verre er, er at fryselagrene er fylt med tusenvis tonn storfekjøtt, svinekjøtt og sauekjøtt. Det er nok av, eller for mye av, det meste vi vil ha. Vi har nok mat!

Da har selvfølgelig bøndene en dårlig forhandlingsposisjon. Bøndene vil ha mer for det vi har nok av.

Ja, det mangler noen egg her og der, men det er noe småtteri. Som med litt poteter.

Gimming og landbruksorganisasjonene snakker derfor ikke lenger om matmangel. Nå er det beredskap og krig som gjelder. Og mat produsert i hele landet

Men produserer bøndene mer, på grunn av dette, vil prisene måtte falle. Bøndene må innstille seg på at det er mat nok (særlig hvis vi tar med all fisken).

Det er også litt rart med dette inntektsgapet. I Nationen kan vi lese at kyllingprodusentene tjener 1,2 millioner kroner og svineprodusentene 910.000 kroner. Mens ammekubønder og sauebønder må greie seg med 500.000 kroner per årsverk.

Det er noen som blir lurt her, og vi vet hvem.