Debattinnlegg: Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO
Folk flytter fra Norge. Og de tar med seg store formuer. Hvis regjeringen får det som den vil, kan også folk med store ideer begynne å flytte ut av landet. Da kan kompetanse, verdiskaping og arbeidsplasser forsvinne i dragsuget. NHO savner en bredere analyse av de økonomiske konsekvensene av exit-skatt-forslaget, og vi har mange innvendinger mot forslaget slik det er nå.
Vår første innvending handler om hva man skal skatte av. Hovedregelen for å skatte av aksjegevinst, er nettopp at det faktisk er en gevinst der. Frem til nå, har en utflytter med gevinst på papiret kunnet få betalingsutsettelse av beregnet utflyttingsskatt til den dagen man selger aksjene. Noe som for de fleste gir mening. Med regjeringens forslag til exit-skatt, vil folk måtte skatte når man flytter. Å måtte betale skatt av en gevinst du kanskje oppnår, en gevinst som på papiret kan vise seg å være høyere enn den du faktisk fikk, strider mot realisasjonsprinsippet og skatteevneprinsippet. Noen vil kanskje si sunn fornuft også.
For å unngå effektene en utflyttingsskatt gir, kan det være gunstig å flytte tidligere enn det som ellers ville vært naturlig
En vel så viktig innvending er at den foreslåtte exit-skatten kan lede til at initiativrike gründere velger å etablere oppstartsbedrifter i andre land enn Norge. Da kommer verdiskapning og innovasjon i andre land enn Norge til gode. Innovasjonsselskaper i vekst, etablert i Norge som norske aksjeselskaper, kan starte med norske og nordiske investorer på eiersiden. Når man trenger å hente penger i det internasjonale kapitalmarkedet, vil selskapet ofte måtte vurdere utflytting – særlig når utenlandske institusjonelle investorer vurderer å gå inn på eiersiden. En gründer vil ofte måtte flytte av hensyn til selskapets videre utvikling, vekst og kapitalinnhenting. For å unngå effektene en utflyttingsskatt gir, kan det være gunstig å flytte tidligere enn det som ellers ville vært naturlig. NHO mener vi må unngå regler som skyver eiere av oppstarts- og vekstselskaper ut av landet.
Et tredje poeng er at vi nå får tydelige signaler fra bedriftene om de uheldige effektene dette har for tilgang til kompetanse fra utlandet. Forslaget, slik det foreligger, kan føre til at bedrifter som allerede i dag har problemer med å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft og kompetanse, kan få ytterligere vanskeligheter fordi personer som vurderer midlertidig opphold i Norge må vurdere skatteregler som dette. Det begrenser mobilitet også blant ansatte og ledelse i internasjonale selskaper. Det er en reell risiko for at slike regler har negativ innvirkning på verdiskapningen i Norge.
En fjerde innvending er at Norge konkurrerer internasjonalt, og at skattesystemet derfor må verne om konkurransekraften. Det er særlig uheldig om Norge innfører mer inngripende regler enn våre nærmeste naboland. Sverige har utredet utflyttingsskatt, og valgt ikke å innføre slike regler av hensyn til de uheldige effektene de ble antatt å ha for svensk næringsliv.
Det totale skattetrykket og den manglende forutsigbarheten i skattepolitikken oppleves krevende for næringslivet. Særlig gjelder det formuesskatt knyttet til næringsrelatert kapital. I den grad dette er årsaken til økningen i antallet bedriftseiere som har flyttet fra Norge, er det viktig å gjøre noe med årsaken fremfor bare å behandle symptomene.
Regjeringen anslår at exit-skatten vil bringe inn 100 millioner kroner årlig i skattekassen. Men slik forslaget er utformet, kan det lede til tap av konkurransekraft mot andre land med hensyn til valg av land å etablere virksomhet i. Det kan gi et svekket skattegrunnlag for Norge. Dette oppfordrer vi regjeringen om å ta hensyn til når den skal utarbeide et endelig lovforslag.
Anniken Hauglie
Viseadministrerende direktør i NHO