På en valgdagsmåling som er utført av Ipsos for BBC , Sky News og ITV , ble Labour gitt 410 av Underhusets 650 seter, nesten like mange som da de i 1997 fikk 418 under Tony Blairs ledelse.
BBC kom med en oppdatert prognose rundt klokka 4 lokal tid, da 279 seter var talt opp. Da ventet kringkasteren at Labour ville få 405 seter, De konservative 154, Liberaldemokratene 56, SNP 6, Reform UK 4 og andre partier 25.
Sunak erkjenner nederlag
Tidlig fredag morgen erkjenner Storbritannias statsminister Rishi Sunak at toryene har tapt valget, og gratulerer Labour-leder Keir Starmer med seier.
– Labour har vunnet dette valget og jeg har ringt Starmer for å gratulere ham, sier Sunak.
– I dag vil makten videreføres på en fredelig og ordnet måte, med godvilje fra alle parter, legger han til. Sunak sier at det britiske folk har levert sin dom, og at han tar ansvar for nederlaget.
– Jeg beklager, sier Sunak. Han ble gjenvalgt til Parlamentet, og sier at han vil fortsette der.
Klokken 04.50 lokal tid ble det klart at Labour har vunnet 326 seter i Parlamentet, nok til å få flertall, melder Sky News og ITV. Dermed blir Keir Starmer Storbritannias nye statsminister.
– Klare for endring
Da Labour-leder Keir Starmer ble innvalgt fra sitt sete nord i London var bare 114 av setene talt opp, men partiets ledelse på toryene var så stor at han benyttet muligheten til å holde seierstale.
– I kveld har folk her og rundt om i landet talt, og de er klare for endring, sa Starmer.
– Endringen begynner akkurat her. For dette er deres demokrati, deres lokalsamfunn og deres framtid. Nå er det vår tur til å levere, sa Starmer til jublende støttespillere.
– Til alle som har drevet valgkamp for Labour foran dette valget, og til alle som har stemt på oss og vist sin tillit til et endret Labour-parti – takk skal dere ha, skriver han på meldingstjenesten X.
Katastrofevalg
Toryenes 14 år ved makten er over, og partiet synes etter målingen å dømme å styre mot sitt dårligste valgresultat siden det ble etablert i 1834.
Det er i grell kontrast til resultatet fra forrige parlamentsvalg i 2019, da Boris Johnson leverte partiets beste resultat siden 1987, og partiet vant flertallet av de britiske stemmene.
Partiet hadde 346 representanter da statsminister Rishi Sunak i mai oppløste Underhuset og utlyste nyvalg.
Sunak hadde ved 4-tiden fredag fortsatt ikke kommentert valgdagsmålingen, men kort tid før den ble offentliggjort skrev han på X at han satte pris på all støtten han har fått av partifeller, frivillige i valgkampen og britiske velgere.
Flere av partiets profiler har mistet plassene i Parlamentet etter torsdagens valg. Den mest profilerte av dem er kanskje forsvarsminister Grant Shapps, men også justisminister Alex Chalk, Underhusets leder Penny Mordaunt og utdanningsminister Gillian Keegan er blant dem som har røket ut.
Jubel for Liberaldemokratene, blytungt for SNP
Liberaldemokratene ligger ifølge målingen an til å få 61 representanter.
Liberaldemokratenes leder Ed Davey sier i en pressemelding at resultatet kan bli partiets beste på en hel generasjon.
– Det ser ut som vi har vunnet flere seter enn ved noe annet parlamentsvalg de siste 100 årene, sier han i pressemeldingen, og understreker at han er stolt over partifellene sine.
Det skotske nasjonalistpartiet synes på målingen å gjøre sitt dårligste valg siden 2010. Partiet gis 10 mandater, ned fra 43 i forrige valg. Tidligere partileder Nicola Sturgeon sier at målingen er i «den dystrere enden» av partiets forventninger, men at hun venter at den i stor grad stemmer.
Valgdagsmålingene har stort sett vært presise de siste valgene i Storbritannia.
Jubel for Farage og Corbyn
På åttende forsøk skulle det lykkes for brexit-general Nigel Farage å sikre seg et sete som folkevalgt i Underhuset. Han ble innvalgt fra Clacton-on-Sea sørøst i England og advarte i seierstalen om at Reform UK vil jobbe for å ta over Labour-seter.
– Dette er bare det første steget av noe som kommer til å sjokkere dere alle sammen, sa Farage. Ifølge valgdagsmålingen kan hans ytterliggående høyreparti Reform UK få 13 mandater.
En annen outsider som gjorde et godt valg, er tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn.
Corbyn ble kastet ut av partiet i 2020 etter anklager om antisemittisme, men fikk tilbake medlemskapet kort tid etter. Han har likevel ikke fått delta i partiets parlamentsgruppe, og 75-åringen stilte som uavhengig kandidat i distriktet i Islington som han har representert siden 1983.
– Dette resultatet er for meg en tydelig beskjed fra folk i Islington om at de ønsker seg noe annerledes. De ønsker seg noe bedre, sa Corbyn.
Tung bagasje
Førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg, er ikke overrasket over toryenes katastrofevalg.
– Rishi Sunak har hatt et særs vanskelig utgangspunkt for å skrive ut valg. Hans regjering bærer fortsatt med seg bagasjen fra forgjengerne: Boris Johnsons utskeielser under pandemien og Liz Truss sitt sjansespill med økonomien, sier han til NTB.
– Sunaks eget prosjekt handlet om å levere på noen konkrete områder – økonomi, helsekøer og uønsket innvandring. Når heller ikke det har lyktes, er resultatet en dundrende mistillit fra britiske velgere, konstaterer Bratberg, som lenge har fulgt britisk politikk tett.
Resultat av mistillit
– Keir Starmer og Labours suksess er et resultat av den mistilliten, mener han.
– En stor andel av velgerne ønsker endring – bedring i økonomien, flere boliger, kompetente offentlige tjenester, påpeker Bratberg.
Om britiske velgere egentlig ønsker en venstredreining er han mer usikker på.
– Noen gjør absolutt det, men Labours velgergrunnlag består nå av folk med ulike ønsker. Og Starmer og Labour har vært svært forsiktige med å love noen virkelig endring av politikken, sier Bratberg.
Skattetrykk og interne konflikter
– Britene fikk nok av 14 år med økte skatter. Skattetrykket i Storbritannia er nå det høyeste på 70 år, lyder det fra Trine Andersen, som driver nettstedet britiskpolitikk.no.
– En annen veldig viktig årsak er at det nærmest har vært svingdør i Downing Street etter brexit. De konservative har vært mest opptatt av å krige seg imellom, i stedet for å tjene folket, sier hun.
Hun beskriver oppgaven som venter Starmer, som «vanvittig», og sier at han blir nødt til å levere raskt.
– Britene gikk til valg for å få forandring, og det må han levere, sier Andersen. Hun er i likhet med Bratberg ikke overbevist om at valgresultatet først og fremst skyldes at britene ønsker å se landet bevege seg mot venstre.
– Han kom heller ikke til makten fordi britene er så veldig glade i Labour, men fordi de er så inderlig lei de konservative, sier hun.