Debattinnlegg: Anniken Hauglie, viseadm. direktør i NHO, og Kristin Langeland, direktør for kommunikasjon, politikk og strategi i Sjømat Norge
La oss slå en ting fast først som sist: Skattepolitikk er næringspolitikk. Det er også distriktspolitikk, sysselsettingspolitikk, klimapolitikk og matpolitikk. Det vil ikke regjeringen forholde seg til. Gjennom flere skattesjokk og innføring av skatter med tilbakevirkende kraft, har de gjort det vanskeligere å være norsk eier i Norge.
Havbruket er Norges nest viktigste eksportnæring etter petroleumssektoren. Næringen er i all hovedsak eid av norske, private eiere. Ironisk nok har det vist seg å være er en stor hemsko i møte med regjeringen.
Siden 2021 har eierskattene økt med mer enn 100 prosent. Det tapper bedriftene for kapital, hindrer investeringer og hemmer verdiskaping. Bedriftseierne må betale formuesskatt uavhengig av om selskapet går med overskudd eller underskudd – ett år med underskudd straffes dobbelt. Skatten gjelder kun for norske eiere, mens staten og utenlandske eiere slipper unna.
Vi er redd for at det først på sikt merkes hvor alvorlig regjeringens feilslåtte skatte- og næringspolitikk er. De prosjektene vi aldri fikk. De investeringene som aldri kom
For mange små samfunn er havbruksnæringen en stor arbeidsgiver og avgjørende for bosetting. I Steigen kommune i Nordland kan 40 prosent av jobbene knyttes direkte eller indirekte til oppdrettsselskapet Cermaq alene. Selskaper som SalMar har i flere år investert milliarder av kroner i andre deler av norsk næringsliv. Havbruksnæringen er for store deler av Norge selve livsnerven.
Regjeringens skattetrykk gjør nå at det er mindre kapital igjen til jobbskaping, vekst og utvikling i norsk næringsliv. Tall fra februar i år viser at det ligger prosjekter for omkring 30 milliarder kroner på hold i sektoren. Vi er redd for at det først på sikt merkes hvor alvorlig regjeringens feilslåtte skatte- og næringspolitikk er. De prosjektene vi aldri fikk. De investeringene som aldri kom. Den utviklingen vi trodde på, men som uteble.
Norges offentlige utgifter utgjør nå over 60 prosent av fastlands-BNP. Hver tredje yrkesaktive nordmann jobber i offentlig sektor. Gründere og entreprenører flytter fra landet. Andre gir opp. Skattetrykket, byråkratiet og skjemaveldet er blitt så massivt at det ikke er verdt det. Regjeringen må våkne opp og forstå at dette ikke går.
Det skal lønne seg å stå opp tidlig og legge seg sent. Slitne never er like verdifulle som kloke hoder. Et samlet næringsliv ber regjeringen om å innse at den skatteferden de har lagt ut på er direkte skadelig for alle – ikke bare næringslivet.
Anniken Hauglie
Viseadm. direktør i NHO
Kristin Langeland
Direktør for kommunikasjon, politikk og strategi i Sjømat Norge
