Borissovs sentrum-høyreparti GERB ligger ifølge meningsmålingene an til å øke til 26 prosent, men partiet får trolig problemer med å finne partnere for å kunne regjere.
Det viktigste prorussiske partiet, Vazrazjdane, kan bli nest størst, med 13–15 prosent. De har økt oppslutningen etter at de foreslo en lov som forbyr «LHBT-propaganda», som ble vedtatt med stort flertall i august.
Men det ultranasjonalistiske og populistiske ytre-høyrepartiet er ellers isolert i nasjonalforsamlingen, og det er få tegn til at andre partier vil samarbeide med dem.
Først på tredjeplass kommer trolig den EU-vennlige koalisjonsblokken PP, som har tapt oppslutning i hvert av de siste valgene.
Partiet til det tyrkiske mindretallet er nylig delt i to, og opp til fire andre mindre grupperinger ligger an til å komme over sperregrensa, med enda større forvirring i nasjonalforsamlingen som resultat.
Velgertretthet og oppgitthet over politikerne har skapt en stemning i landet der de mer ytterliggående undergraver folks tillit til valgprosessen og demokratiet, godt hjulpet av utbredt desinformasjon fra Russlands side.
Siden en korrupsjonsskandale veltet koalisjonsregjeringen til Borissov i 2020, har Bulgaria vært preget av kaos og den ene kortvarige regjeringen etter den andre.
– Jeg tror ikke de kommer til å danne regjering. Jeg tror ikke på politikerne, sier Marin Kusjev da han avla stemme i Sofia søndag.
Borissov sa selv da han stemte at velgerne vil ha stabilitet, og at hans parti kan gi dem det. Mens han var statsminister, balanserte han mellom en EU-vennlig politikk og et godt forhold til Russland.