I de fleste av USAs 50 delstater virker presidentvalget å være avgjort – meningsmålingene viser at de enten har klart demokratisk eller republikansk flertall.
Dermed avgjøres valget mellom demokratiske Kamala Harris og republikanske Donald Trump kun av noen få delstater der det er reell konkurranse. I år er det snakk om sju. De deles gjerne inn i to grupperinger: «solbeltet» og «rustbeltet».
Arizona, Georgia, North Carolina og Nevada ligger i det såkalte «solbeltet» av stater med sterk befolkningsvekst sør og vest i landet. Her møter det gamle, konservative sør en yngre, mer mangfoldig befolkning.
Michigan, Pennsylvania og Wisconsin ligger i det såkalte «rustbeltet», som ble hardt rammet av krisetider i industrien fra 1970-tallet og utover. I disse statene er befolkningen mindre mangfoldig, men mer preget av storbyer og høyere fagorganisering enn i resten av landet.
Én stemme mer holder
Forklaringen på at disse sju statene vektlegges mer enn andre, er systemet for å velge presidenter i USA. Kandidatene kjemper om delstatenes stemmer i et valgmannskollegium – Electoral College.
Hver stat får valgmenn basert på antallet representanter de har i Kongressen (to senatorer for hver stat, pluss minst én i Representantenes hus, sistnevnte fordeles etter befolkning), i tillegg til at hovedstaden Washington D.C. får tre valgmenn.
Får Harris én stemme mer enn Trump i Pennsylvania, vinner hun alle de 19 valgmennene derfra. Og omvendt.
Til sammen er det 538 valgmenn, og kandidatene ser på hvordan de kan vinne minst 270 av disse – ikke hvordan de kan vinne flest stemmer fra folket.
Under 100 valgmenn «i bevegelse»
En rekke medier og aktører lager prognoser av hvordan valgmannskollegiet kommer til å se ut – blant dem CNN , RealClearPolitics , DDHQ , Fivethirtyeight og The Economist – og bildet som har tegnet seg så langt, er som følger:
* Harris er «sikret» om lag 225 valgmannsstemmer.
* Trump er «sikret» mellom 219 og 260 valgmannstemmer – her strides kildene.
* Et sted mellom 50 og 95 valgmenn er «i bevegelse,» og det er uklart hvem som vinner dem.
Amerikanske meningsmålinger spriker imidlertid bredt, og det gjør også de forskjellige analysene.
Slik vinner de «rustbeltet»
Historisk sett har delstatene i rustbeltet stemt på demokratene, viser en oversikt som BBC har laget.
I sju av de siste åtte valgene har alle tre stemt på de blå – med unntak av valget i 2016, da Trump vant i alle de tre delstatene. Historien antyder altså at én kandidat tar alle tre.
Legger man det til grunn, vinner Kamala Harris valget hvis hun vinner i rustbeltet. Men dersom Donald Trump vipper disse statene over til seg, må han minst vinne én ekstra vippestat for å vinne valget.
For Harris betyr det at hun må samle stemmer i byene, altså få svarte, minoriteter og college-utdannede velgere til urnene. I tillegg må hun nå ut til middelklassevelgere i forstedene – særlig hvite kvinner.
Her er Trump sterk i andre velgergrupper. Da han vant disse delstatene i 2016 var det fordi han appellerte til velgere utenfor byene. Det er her han har satt inn støtet i år også – i tillegg til å prøve å få unge menn som kanskje aldri har stemt før, til å stemme på ham.
Slik vinner de «solbeltet»
Likt som med rustbeltet, vinner Harris valget dersom hun vinner solbeltet, ifølge BBCs oversikt. Men det er antakeligvis en mindre sannsynlig vei til seier. Ikke siden Harry S. Truman vant valget i 1948 har en demokrat vunnet alle disse fire delstatene i sør.
Dersom Trump vinner alle statene i solbeltet, må han likevel vinne én ekstra delstat for å ta seieren hjem.
Det er ikke usannsynlig at han klarer det. I motsetning til demokratene, har republikanernes kandidater vunnet hele solbeltet flere ganger. Richard Nixon, Ronald Reagan, George H.W. Bush og George W. Bush klarte det alle i minst ett av valgene de stilte i.
Det er særlig to velgergrupper som kan være avgjørende i solbeltet, og det er svarte og latinamerikanere. I både Georgia og North Carolina er stor andel av velgerne svarte.
Harris' håp er å tangere Bidens oppslutning blant svarte velgere i valget 2020, som var på 92 prosent i hele USA. Nylige meningsmålinger har imidlertid vist at det ikke ser ut som at hun kommer til å klare det.
I Arizona og Nevada er det latinamerikanerne som kan være avgjørende. Hos disse har Trump hatt stor oppslutning i både 2016 og 2020. Republikanerne frykter imidlertid at uttalelser om Puerto Rico som en av Trumps støttespillere kom med under et valgmøte i New York nylig, kan ha fått noen av disse velgere til å snu.
Pennsylvania, Pennsylvania og Pennsylvania
Harris' vei til seier er den «korteste» – hun trenger å forsvare statene Biden vant, og kan også «avse» enkelte av disse.
Vinner hun også i North Carolina, har hun en enorm fordel. Trump trenger å vinne de fleste av de sju vippestatene. Uansett må kandidatene vinne en kombinasjon av stater fra «solbeltet» og «rustbeltet».
Den største vippestaten er Pennsylvania, med sine 19 valgmenn. Kandidaten som vinner denne, er i førersetet. Seier i Pennsylvania etterlater Trump i en posisjon der han kan vinne med for eksempel North Carolina og Georgia.
På den andre siden kan Harris med seier i Pennsylvania «avse» nesten alle de andre vippestatene.
I det enorme landet er det alltid noen uventede vendinger i gjennomføringen av valget, og i år har orkaner skapt store problemer i vippestatene Georgia og North Carolina. Tross store skader kom forhåndsstemmingen i gang som planlagt her.
Hva skjer hvis stillingen blir likt?
Det er noen få kombinasjoner som kan føre til at stillingen blir uavgjort – 269 mot 269 – ifølge BBC. Det kan skje hvis Harris ikke klarer å hente den ene stemmen hun forventes å vinne i Nebraska.
Nebraska er en av bare to delstater som tildeler noen av sine valgmannsstemmer til vinnerne i individuelle distrikter, i stedet for å gi alle til kandidaten med flest stemmer.
Uten den ene stemmen fra Nebraskas andre distrikt, blir demokratenes mest sannsynlige vei til seier – altså å vinne alle tre delstatene i rustbeltet – isteden til et uavgjort resultat.
Dersom det skjer, er det opp til Kongressen å avgjøre hvem som blir USAs neste president. I motsetning til valgmannskollegiet der stater med flere innbyggere får flere stemmer, får hver enkelt stat kun én stemme hver her.
I det tilfellet er det nesten garantert at Donald Trump blir president. Det er fordi republikanerne ofte vinner flere stater ved valgene, til tross for at demokratene har fått flest stemmer totalt i hele landet ved sju av de siste åtte presidentvalgene.
(NTB)