– Vi må få de utgiftene ned
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har fredet sykelønnen. Men hvor høyt skal sykefraværet bli før hun sier stopp?
Publisert 14. nov.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 638 ord
– Hvorfor freder du sykelønnen?
– Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av at vi skal ha en sykelønnsordning i Norge som gir folk trygghet. Den ordningen vi har, har vi hatt siden 1970-tallet, og den er viktig for arbeidsfolk, sier Tonje Brenna (Ap), arbeids- og inkluderingsminister.
Forrige uke slo hun og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fast at de ikke ville kutte i sykelønnsordningen.
Mini-CV
Navn: Tonje Brenna (37).
Stilling: Arbeids- og inkluderingsminister (Ap).
Bakgrunn: Kunnskapsminister 2021-23. Arbeids- og inkluderingsminister siden 2023. Før dette var hun fylkesrådsleder i Viken. Tidligere har hun vært politisk rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet og ved Statsministerens kontor under Jens Stoltenbergs andre regjering.
Aktuell: Voldsom økning i sykefraværet.
– Ikke til hinder
– Jeg mener likevel at dagens ordning ikke er til hinder for å diskutere hvordan sykefraværet kan gå ned, sier Brenna.
– Hvilke tiltak som ikke allerede har vært prøvd kan få ned sykefraværet?
– For å få ned sykefraværet må flere bidra med flere ting. Den enkelte arbeidsplass må jobbe mer med nærvær, og følge opp tettere den som er sykemeldt. Man må være aktiv overfor folk som slutter å møte på jobb. Den enkelte arbeidstager har også plikt til å medvirke, og må fortelle hva som skal til for å komme tilbake.
– Nav har ansvar for å være mer aktiv i møte med arbeidsgivere som trenger veiledning, og vi som samfunn må gi fastlegene våre ryggdekning for å forvalte denne ordningen på en god måte på vegne av fellesskapet.
– Selv om en tredjedel av fraværet skyldes forhold på jobben, betyr det jo at to tredjedeler skyldes andre ting enn det som faktisk skjer på arbeidsplassen.
Onsdag deltok hun i Stortingets spørretime. Der ble hun utfordret på SV og Rødt om bevaring av ordningen. SV ville vite om kutt i sykelønnen kunne beskrives som et usosialt kutt. Det bekreftet Brenna.
Økning på 20 milliarder kroner
I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det inne en økning på 20 milliarder som følge av sykefravær. Økningen gjelder utbetaling av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Regjeringen har satt av 64,2 milliarder til sykepenger neste år.
– Er det ikke på tide å snakke om elefanten i rommet?
– Jeg mener vi snakker veldig mye om elefanten i rommet. Svaret på hvordan den kan bli mindre, for å si det litt karikert, er jo at flere møter på jobb hver dag. Der mener jeg at vi har flere virkemidler vi kan ta i bruk.
– Gjennom de forhandlingene som nå pågår om en ny avtale, håper jeg at vi kan finne enda flere ting vi kan jobbe sammen med partene om.
– Kan gjøre mye mer
Dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) går ut ved nyttår. Forhandlingene om en ny avtale startet i september.
Det er blitt satt en frist i midten av november for å bli enige om en fornyet avtale. Men forhandlingene står imidlertid bom fast, og det er usikkert om det blir en ny avtale.
– Hvorfor skal det være opp til partene i arbeidslivet å finne løsningen på dette problemet når regningen til slutt havner hos skattebetalerne?
– Det er Stortingets ansvar og plikt å fastsette sykelønnsordningen og behandle statsbudsjettet. Men partene kan gjøre mye mer enn bare å diskutere sykelønnsordningen. De kan diskutere ulike tiltak på arbeidsplassen, jobbe med bransjeprogrammer og sette på ekstra ressurser bransjer som har høyt fravær.
– Finnes det et nivå på sykefravær hvor du tenker at nå er det nok? At nå må vi kutte, nå må vi innføre karensdager eller lignende?
– Hvis dette nivået, eller enda høyere nivåer, vedvarer over tid, så får vi problemer der fremme, rett og slett fordi utgiftene for staten blir for høye. Vi er nødt til å få de utgiftene ned.