Dansken som spriter opp nabolaget

En gjeng dansker og briter har nylig inntatt restaurantlokalene i Guldsmeden hotell, i enden av Parkveien. Restaurantørene bak Baby Babbo og overnattingsstedet Babbo’s Woods i Danmark prøver seg for første gang i Oslo. I begynnelsen av desember åpnet de dørene til en restaurant som serverer småretter hele dagen lang, med tilhørende surdeigsbakeri.

Long og Short lar seg friste, og tar turen en torsdag formiddag. Fra utsiden kan man banke på et glassvindu og handle nystekte bakevarer. Og på innsiden er lokalet fylt av firkantede trebord. En stor kjøkkenøy i tre, full av matvarer, bakevarer og sitteplasser, møter blikket til gjestene i det de går inn dørene.

– Sett dere hvor dere vil, poengterer servitøren og spør om lunsjduoen har vært hos dem før.

De to rister på hodet.

– Ah, velkommen skal dere være, sier hun med et smil.

«Family style»

Lunsjmenyen består av et utvalg retter som kan bestilles a la carte. Posjert egg, surdeigsbrød, grillede gulrøtter og yoghurt med syltetøy er å finne på arket foran lunsjkameratene. I tillegg forteller servitøren om en delemeny, hvor gjestene får smake seks ulike ting fra menyen.

– Family style, forklarer servitøren.

– Tastingmeny til lunsjen? Ja takk, svarer lunsjduoen etter at servitøren på Babbo lister opp alternativene ved bordsetting.

Ellers i lokalet har tre kamerater slått seg ned på barstolene ved kjøkkenøya i midten av rommet. De snakker ivrig med de ansatte. Tilsynelatende bekjente. I et hjørne sitter en annen fyr og jobber fra pc-en, med hunden sin liggende på gulvet ved siden av seg.

Poff! sier det fra bak disken, og det unge personalet bryter ut i latter. En fermentert flaske drikkevarer ble åpnet med ekstremt trykk og bravur. Tilsynelatende med mer søl enn forventet. Nærliggende tak og vegger ble skylt med en dose iste.

Selger bakevarer fra vinduet

En glassvegg med smijernsdetaljer skiller restauranten fra bakrommet. Gjennom de rutete vinduene kan man skimte en av de ansatte måler opp mel og andre ingredienser til bakevarene.

Plutselig trekker det et kaldt gufs inn i lokalet. Hovedstadens friske minusgrader kryper langs gulvet. Lunsjduoen snur seg rundt og legger merke til at en kunde har banket på utenfra for å kjøpe med seg noe hjem.

– Det er noe innmari sjarmerende med at forbipasserende kan kjøpe med seg et brød hjem gjennom ruten. Blir det mer nabolagskafe enn det, spør Long.

Etter hvert begynner de små delerettene å komme på bordet. Det starter med hjemmelaget surdeigsbrød, pisket smør, ost og skinke. De to hiver innpå. Stopper opp, og ser på hverandre.

– Dette brødet må være noe av det beste jeg har smakt i Oslo. Det er ekstremt saftig, og litt crispy på utsiden, bryter Long ut med.

– Tror du vi får kjøpt det med hjem, spør Short samtidig som han nipper til en sprek iste.

Med noe ujevnt tidsmessig mellomrom blir resten av rettene servert. Plutselig har de mye å spise. Og så må de vente en del minutter på neste. De får en salat på kål med hvitløk og parmesan, grillede gulrøtter, chiapudding, pannekaker med blåbær og egg servert med bacon og grønnkål.

Alle verdt å vente på. Alt ser delikat ut. Med gjennomførte smakskombinasjoner.

– Gulrøttene er nok dagens vinner. De var en smakseksplosjon, på grunn av sumac-krydderet. Skikkelig, skikkelig godt, sier Long fornøyd.

– Kålretten er også smaksrik og god, med en pirrende smak av hvitløk, fortsetter Long.

Sist ut er pannekakene. De kommer varme, med smør på toppen, og er dandert med små og ærlige blåbær som farger tennene.

– Veldig bra. Jeg er ikke verdens største pannekakespiser, men denne var mer som en luftig kake. Ikke den sedvanlige, kjedelige, flate greia. Svært digg, melder Short fra sin side av bordet.

Summa summarum

Prisene er på ingen måte avskrekkende – heller forlokkende. Smårettene til lunsj begynner på 80 kroner, og en smaksmeny ligger på 350 per person.

– Maten? Definitivt en femmer. Servicen og opplevelsen her er annerledes enn jeg er vant til. Mat som leverer og en veldig casual opplevelse innenfor dørene. Jeg liker det. Jeg føler dette kan bli en ny definisjon på «alle rettigheter». Vil du styre musikken? Sikkert ikke noe problem. Vil du ha med hunden? Voff voff. Vil du starte band i lokalet? Da joiner sikkert noen i personalet. Vil du bare spise jævlig digg mat i fred? Her er stedet, dikter Short uten nevneverdig satire.

Han avslutter besøket med en espresso servert i shotglass.

– Dette er et sted jeg umiddelbart vil komme tilbake til. Et ordentlig bra nabolagssted. God mat, uhøytidelig stemning og koselige lokaler frister til gjentakelse. Dette er en perle, som trenger litt finpussing. Litt mer oppmerksom service hadde hevet nivået enda mer.

– Et av de beste lunsjstedene – å sitte lenge i – akkurat nå? Her kan kaffeslabberaset ende opp som middag, avslutter Short.