Bunnsolid italiensk italiener

– Bare jeg slipper å drikke prosecco, skal jeg være fornøyd, sier Short idet de entrer lokalene til det som tidligere var Bruno’s Proseccheria, nå kun Proseccheria. Bruno, som åpnet Santinos på Skøyen i sin tid, er etter sigende pensjonist, eller pensionato, som de sier på italiensk.

De to har reservert bord og blir plassert ved vinduet med utsikt til Christiania Torv. Interiøret er enkelt og gir italienske vibber. Spisestolene har form og skinnkvalitet som minner om en italiensk bil, toalettene er humoristisk merket med store Barbie og Ken-dukker og duoen tipper at servitøren er født et sted på den støvelformede halvøya, Sardinia eller Sicilia.

Vinkjellertemperatur i restauranten

Det første som skjer, er at de blir tilbudt noe å drikke, som for eksempel den italienske, musserende vinen som ingen av dem er særlig glad i.

– Da kan jeg anbefale et glass med vår egenimporterte, tørre hvitvin laget på verdicchio, sier servitøren, som også viser seg å være innehaver. Duoen aksepterer forslaget umiddelbart.

Les også

Glem Grünerløkka. Prøv denne italienske restauranten i sentrum

Som vanlig synes begge at lokalet er et par grader for kjølig. Short, som gjerne kan tituleres som Dronningen av Ull året rundt, klarer seg fint, men Long må snurre skjerfet et par ekstra runder rundt halsen. Og kalde-Long er klage-Long:

– Denne jazzen er ikke min greie, og i tillegg står musikken for høyt på. Det er vanskelig å høre hva du sier, roper hun idet vinglassene kommer på bordet og klagesangen forsvinner i takt med musikken.

SKJULT PERLE: Kvadraturen har flere spisesteder. Et som virkelig er verd et besøk, er denne italiensk for viderekomne-restauranten. Foto: Iván Kverme

Short er nødt til å stille opp på familiens evinnelige taco-fredag senere på dagen og bestiller klokelig en kyllingsalat for å beholde litt apetitt til gullrekka ispedd The Voice på TV2.

– Men jeg er ikke så glad i frukt i salaten, så jeg vil gjerne ha den uten epleskiver, sier hun og skumleser resten av ingrediensene: salat, kyllingfilet og parmesanost.

Tortellini eller tortelloni?

Long lider igjen av beslutningsvegring og overlater nærmest menyvalget til servitøren. Han er ikke i tvil:

– Du skal ha vår bestselger og min absolutte favoritt, nemlig ravioli porcini. Det er hjemmelaget tortelloni fylt med steinsopp servert med gresskar, krispy bacon og kremet saus.

Dronningen av Skjerf nikker fornøyd og spør om Short vet forskjellen på tortellini og tortelloni. Hun tror det handler om kjøtt- eller grønnsaksfyll, men viser seg å bomme helt. I hvert fall hvis Google er det samme som fasit.

– Tortelloni er en større variant av tortellini, som vanligvis er fylt med ricotta og bladgrønnsaker som spinat. Tortelloni serveres vanligvis med ragu eller smeltet smør og salvie, siterer Short, direkte fra Wikipedia.

INGEN FORMIDDAGSSOL: Men inne ved lunsjtider var det kort mellom hvert smil. Foto: Iván Kverme

Minuttene går og restauranten får stadig besøk av nye gjester. Innehaveren har sitt svare strev med å besvare telefonen, skjenke, ønske velkommen og ta imot bestillinger. Han er til tider på grensen til fraværende selv om Lunsjguiden kan se ham hele tiden.

En drøy halvtime senere dukker lunsjrettene opp. Longs pastarett ser fantastisk ut og oser hjemmelaget lang vei. Shorts salat ser mindre spennende ut, og med ett angrer hun på sitt snusfornuftige valg.

– Dette smaker fortreffelig. Sausen er kanskje litt i feteste laget, synes jeg, men pastaputene er perfekte. Slik skal hjemmelaget pasta smake! Det er slik jeg får den på en god restaurant i Italia. Og jeg simpelthen elsker steinsopp, kvitrer Long, som selv er en ivrig sopplukker.

BESTSELGER OG FAVORITT: Ravioli Porcini (t.v) er bestselgeren til Proseccheria og innehaverens anbefaling. Foto: Iván Kverme

Short smiler, og i et forsøk på å være hyggelig ruller hun diskret de olivenene hun finner i egen, eplefrie salat, over på tallerkenen til Long. I likhet med eple, står heller ikke oliven høyt i kurs hos Short.

Druer forkledd som oliven

Idet Long skal smake på sine nyankomne ingredienser, bryter hun ut i latter. For det er slett ikke oliven, men druer som Short har vippet over bordet.

NESTEN FRUKTSALAT: Kyllingsalaten inneholder både druer og eplebiter. Foto: Iván Kverme

– Da jeg ba om en salat uten eplebiter, var det fordi jeg ikke liker frukt i salaten. Hadde jeg visst at den ble servert med druer, hadde jeg droppet dem også, sier Short og tar en bit:

– En virkelig god balsamicodressing med konsistens som sirup. Blant de bedre jeg har spist på lenge. Resten av salaten, med tilhørende urter og andre grønne ingredienser, smaker også friskt og nydelig. Det eneste som skuffer meg, er de tynne skivene med kylling. Det er jo så godt når kyllingen er saftig, men det er lettere å få til med kyllinglår. Filetene er rett og slett, dessverre, en anelse for tørre.

Med unntak av en klatt av den fete sausen har Long renslikket sin tallerken, inklusiv druene fra Short, og Short har heller ikke latt en eneste bit salat gå til spille.

– Bunnsolid, men kokken brukte litt for lang tid og innehaveren kunne vært mer oppmerksom, men ellers har jeg ikke noe å trekke for. Jo, kanskje at bakgrunnsmusikken tok litt overhånd innimellom, sier Long, som likevel lander på en femmer.

Short kunne ikke vært mer enig. De har begge vært på Proseccheria tidligere, og de er fortsatt lystne på å fortsatt frekventere italieneren rett over plassen for Hansken.

– Men da skal jeg gjøre som deg, og ha ull innerst, sier Long.