Nå skal du kjøpe tresko
Snåle, gammeldagse og meget fasjonable. Kloggene har funnet veien til catwalken – og videre ut på åpen gate.
Et par tøfler, joggebukse og hettegenser. De fleste kjenner seg igjen. Det siste året har båret preg av en nokså nedtonet hverdagsuniform. Å hoppe i et par hæler har vært etterlengtet, særlig da hovedstaden åpnet dørene i mai. For mange kan det føles overveldende å gå fra et par slitne lester til Jimmy Choos over natten, men frykt ikke.
Den bedagelige stilen blir med post korona. Crocks, flip flops og Birkenstock har nå fått et ekstra følge, treskoen - skoen som for enkelte kan minne om Emil i Lønneberget eller som et vagt minne fra en ferietur til Nederland. Sko som egentlig ikke ser dagens lys, med andre ord. Treskoen har funnet sted i motebildet i bolker, men har aldri funnet sin plass, før nå. Denne sesongen er det flere motehus som tyr til den historiske skoen.
Sko med tredetaljer kan spores helt tilbake til antikken, der man brukte tresåler og lærreimer. I middelalderen ble også slike type sko brukt, og ble kalt patiner. De ble videreutviklet, og etterhvert ble uthulet tresko vanlig arbeidsskotøy for bønder, gruvearbeidere og generelt folk med dårlig råd. På 1800-tallet fikk skoen medfart, og det sies at etter en lang arbeidsdag, kunne treskoen fungere som et slags instrument når arbeiderne samlet seg.
En sped begynnelse til step-dansen. Under den industrielle revolusjonen i Storbritannia ble treskoen tatt i bruk på fabrikker. På fransk heter skotøyet sabot, og har med ordet sabotasje å gjøre. Begrepet skal visstnok ha oppstått i den franske fagbevegelsen i 1870, da arbeiderne kastet tresko i maskinene som et pressmiddel mot arbeidsgiverne. En av de som brakte skoen til Norge var en mann ved navn Velle Espeland, som startet sin egen virksomhet på gården sin i Lund i Rogaland. Året var 1907. Espeland hadde tidligere drevet et garveri, men da han flyttet til Lund begynte han med det som skulle bli levebrødet til flere generasjoner.
På loftet laget han et arbeidssted, der han skar ut trebunner når han hadde ekstra tid. Etterhvert ansatte han flere folk som hjalp han med å spikre på lær til bunnene. Tre av sønnene hjalp Espeland med å lage tresko og trebunnsstøvler som de hovedsakelig solgte til fiskere. Fabrikken fikk etterhvert navnet Espeland Træbundskofabrik. Det ble brukt bjørk og furu fra bygda. Kalveskinn som overtrekk var det mest populære.
Etter kort tid var det ikke bare fiskere som benyttet seg av den hardføre skoen. I avisa kunne man lese om de siste trendene: «Damefottøy på tre med kulørte remmer og tåhetter og dingel-dangel etter siste mote».
Etter andre verdenskrig dalte etterspørselen, og for at skofabrikken skulle overleve, måtte de produsere andre sko i tillegg. Aurlandsskoen ble på et tidspunkt laget under Espeland. I dag heter fabrikken Eik’s Treskofabrikk, og er landets eneste i sitt slag. Selv om de fortsatt produserer den originale treskoen, er den mest populære modellen en tresko uten tre. De myke sålene ble utviklet rundt 1992, og ga fabrikken nytt liv. I dag produserer fabrikken ca 30.000 par sko i året, hvor Norge er det største markedet.
Klogger har også funnet den internasjonale motescenen. Da den svenske musikkgruppen ABBA ble sett med klogger på 70-tallet, fikk skoen en rekke tilhengere over hele verden. Siden den gang har skoen gått inn og ut av motebildet.
Tilbake i 2006 designet amerikanske Karin Bereson bak merket No. 6 en tresko som en del av kolleksjonen. «Jeg ser en endring. Nå skal alt være enkelt og bærekraftig», uttalte designeren, som åpenbart var inne på noe. I 2007 brakte Viktor & Rolf skoen på catwalken, etterfulgt av Chanel – tydelig inspirert av nederlandske og om mulig norske bønder.
Antrekkene var dog stylet med eksklusive kjoler og vesker som man vanligvis ikke forbinder med gårdsbruk. Flere peker på pandemien som en forklaring på hvorfor skoen er tilbake. Det komfortable, ikke minst det historiske får en ekstra oppløftning etter en tid som dette. Luksushuset Hermès designet kloggen for vår- og sommerkolleksjonen i år, og har helt klart satt standarden.
Nå skal treskoen smykkes med luksuriøst skinn og pene detaljer. Den velkjente H-logoen traff tydeligvis på riktig tidspunkt, og har på mange måter tatt over den kjente Oran-sandal som har vært bestselger i en årrekke. Bottega Veneta har kommet på banen med en variant i plast, som går under navnet Puddle Slingback Slippers, og er en slags fornyet klogg. I høst kommer flere varianter i butikk signert det italienske merket. En tid uten lisser er helt klart i vente.
Kilde: Artikkelen «Treskofabrikken med de mange liv», skrevet av Jørg Eirik Waula