Minitrenden er tilbake

At de korte plaggene skulle vende tilbake til catwalken, var det ikke mange som forutså eller kanskje heller ikke ønsket. Da de ble pakket ned, eller kastet, etter at både Christina Aguilera og Britney Spears nådde toppen av sangkarrieren noen år etter millenniumskiftet, var det fåtallet som i det hele tatt ønsket å se et kort skjørt igjen. 

Men hverken Aguilera eller Spears kan kalle seg pionerer av miniskjørtene og de korte shortsene. De var der lenge før popstjernene gjorde de populære på ny ved hjelp av scenen og MTV. I 1958 sang The Royal Teens «Who wears short shorts? We were short shorts!». Sangen kom tidsnok til at damer over hele verden kunne svinge seg i takt med teksten, kledd i korte hotpants.

Den nye shortsen

1950-tallet var et slags skille når man ser tilbake på sommertøy. Før den tid var det uhørt at kvinner skulle vise bare ben, selv knær, og særlig utenfor stranda. Shortsen var et plagg som tilhørte de sportslige grener før 1950. Så kom frihetsfølelsen, og plagget ble plutselig en del av den politiske valgkampen som rokket ved samfunnsreglene. Den nye shortsen kunne nå brukes på lik linje med bukser og gulvlange skjørt, og ble straks en del av hverdagsuniformen. 

– Shortsen var supertkort, med høy midje og med glidelås i siden. Se for deg pinup-modeller, forklarer motejournalist Julie Marlen Engel Jenssen Leirvåg. 

Likevel mener hun at både shortsen og miniskjørtene på denne tiden var harmløse og påkledd i forhold til hvordan trenden har utviklet seg i dag.

En av pådriverne til at kvinner skulle få gå i det de måtte ønske, var den britiske designeren Mary Quant, som åpnet butikk i London på 60-tallet. Det var også Quant som brakte miniskjørtet på banen, en fin erstatter til den korte shortsen – og som skulle vise seg å være et av de mest omdiskuterte plagget oppgjennom historien, selv i 2022. Miniskjørtet har på lik linje med den korte shortsen vært et symbol på at kvinner endelig kunne bestemme over sin egen garderobe. 

Modellen Twiggy, Jackie Kennedy og Brigitte Bardot var noen av ikonene som ble kjent for å kle plagget, ofte i skjørt signert Quant eller André Courrèges. Trenden varte dog ikke så alt for lenge, og var ikke å se i trendbildet igjen før etter 40 år. Når den da kom på banen igjen, var ikke Quants design bra nok. Da popidoler som Aguilera og Spears, samt modeller som Kate Moss og Naomi Campbell returnerte med trenden, var plaggene flere centimeter kortere.

Y2K

– At trenden kommer tilbake nå er mindre overraskende enn i 2000, sier Leirvåg. 

Hun forteller at Generasjon Z har latt seg fascinere av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Spears og Aguilera har plutselig fått en ny fanbase med unge mennesker som ble født samme år som hitlåten Baby one more time ble spilt på enhver radiokanal. Tendensen går under navnet Y2K (year two thousand), som har lenge vært å se i sosiale medier, der spesielt Generasjon Z har vært pådriverne.

 Minilengden er en del av pakken.

– Det er også naturlig at motehus også følger trender, som først oppstår på gata og i sosiale medier. Hvorfor trenden kom tilbake i 2000, handler nok mer om seksualisering enn kvinnelig frigjøring, som på 60-tallet, sier hun.

At minitrenden kommer tilbake akkurat nå, mener Leirvåg kan ha en sammenheng med pandemien å gjøre.

– På 60-tallet brøt kvinner ut av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Feminisme og seksuell frigjøring ble viktig. Under pandemien har mange måtte isolere seg innendørs, og om mulig er minitrenden en reaksjon på dette, en slags post-pandemimote. Til stor forskjell fra minitrenden, som var ekstremt kropps- og sexfiksert på 2000-tallet, ser vi nå en mer feministisk og kjønnsnøytral versjon av tendensen.

Leirvåg ser mot Miuccia Pradas 90-tallsmerke Miu Miu, som i år viser korte skjørt og ennå kortere overdeler, men samtidig en mer androgyn og mektig tolkning av trenden enn man har sett tidligere.

Nykommer fra Spania

En slags nykommer er boleroen fra Spania. Mange forbinder jakken med de typiske uniformene spanjoler er kledd opp i under tyrefekting. Jakken ble designet slik at den ikke skulle være i veien for kampen mellom mann og okse. Mellom 1840 og 1870 ble jakken observert av flere kvinner i moteindustrien, som mente jakken kunne fungere utmerket utenfor kamparenaen – og uten oksen. 

Det var ikke før rundt 1950 at jakken fikk ben å gå på, og ble et fenomen i alle motemetropolene. Yves Saint Laurent hentet inspirasjon fra Spania, og designet boleroen i 1980. Da den var å se rundt år 2000, var jakken ofte sett i sammenheng med kjoler og galla. Jenny Skavlan prøvde å gjøre plagget trendy på en humoristisk måte da hun laget TV-programmet Avkledd for et par år tilbake. I år er den å se internasjonalt, men mer anvendelig enn sist den var i motebildet, mener Leirvåg.

– I dag er plagget som en veldig kort genser eller jakke, som sett hos Alexander McQueen og Peter Do. Plagget har blitt mer anvendelig, fastslår hun.