«Gull har historisk sett gitt lav avkastning», skrev Norges Bank da sentralbanken for 20 år siden kvittet seg med gullbeholdningen.
Den gang kostet en unse gull rundt 400 dollar. I disse dager når gullprisen stadig nye rekorder og handles til rundt 2.620 dollar – 555 prosent høyere målt i dollar og 953 prosent målt i norske kroner.
Men selv om gullprisen kanskje er et sårt punkt for sentralbanken, og Oljefondet heller ikke invester i gull, hindrer det ikke Nicolai Tangen & Co. fra å kapitalisere på bedre tider for verdens gullgruveselskaper.
Tredoblet antall aksjer
I amerikanske Newmont Corp., som er verdens største gullprodusent, har Oljefondet på under ett år økt eierskapet fra 5,7 millioner aksjer i fjor høst til 16,6 millioner aksjer ved utgangen av juni. Oljefondet er nå niende største eier i gullgruvegiganten og aksjene er verdt 875 millioner dollar, tilsvarende 9,4 milliarder kroner.
9,4 milliarder er en relativt liten aksjeinvestering for Oljefondet, men eierandelen på 1,46 prosent i Newmont er likevel høyere enn den er i de store teknologigigantene på Wall Street.
Newmont-aksjen har steget rundt 80 prosent siden bunnen ble nådd i slutten av februar. Gruveselskapet har som resten av bransjen slitt med økte produksjonskostnader og har ikke klart å øke marginene til tross for stadig høyere gullpriser.
Nå er imidlertid kostnadsinflasjonen under kontroll og marginene bedres. I andre kvartal var bruttomarginen over 50 prosent for første gang på mange år og resultat før skatt ble på én milliard dollar – det beste kvartalsresultatet på flere år. Fremover ventes inntjeningen å klatre videre.
Kjøper også i andre gullaksjer
Av etiske grunner eier ikke Oljefondet aksjer i nest største gullprodusent, Barrick Gold. Men i tredje største produsent, Agnico Eagle, har Oljefondet kjøpt aksjer i det siste. Aldri før har fondet eid like mange aksjer som nå. Posisjonen er tredoblet siden utgangen av 2021. Agnico-kursen har nesten doblet seg det seneste året.
Også i royalty-selskapet Franco Nevada – som låner ut penger til gruveutbyggere mot betaling i gull og sølv når gruven er i drift, har Oljefondet også økt posisjonen noe det seneste året. Posisjonen er doblet siden utgangen av 2021.
Økt interesse
Det er absolutt ingen eufori rundt gull, men i det siste har stadig flere investeringsbanker blitt positive, deriblant Goldman Sachs som tror gullprisen vil stige til 2.900 dollar pr. unse innen tidlig 2025. Gullprisen har steget i år til tross for avtagende inflasjon og høyere realrenter. Som oftest blir prisoppgangen forklart med lavere nominelle renter og økt etterspørsel fra ikke-vestlige sentralbanker. En mulig gjeldskrise er også er argument for gull.
Stanley Druckenmiller, hedgefondmilliardæren som var invitert foredragsholder (digitalt) på Oljefondets investeringskonferanse i 2023, har lenge vært bekymret for USAs store budsjettunderskudd og økende statsgjeld. Han har også i en årrekke snakket varmt om gull. Ifølge en Barron's-artikkel fra i forrige uke sa Druckenmiller at han holder seg unna kinesiske aksjer, men «liker gull, Argentina og Japan».
Undervekt i aksjer
En potensiell gjeldskrise er også noe Oljefondet har hatt som ett av flere scenarioer i sine risikoanalyser. Gjeldskrise-scenarioet viste et potensielt verdifall på 40 prosent for fondet.
«Verden har jo ikke blitt noe mindre forgjeldet, heller ikke USA. På et eller annet tidspunkt må dette tilbakebetales», sa nestsjef Trond Grande til Finansavisen tidligere i år.
Tangen har gjentatte ganger advart om en kommende nedtur i aksjemarkedet og medgitt at en gjeldskrise er et reelt scenario. Økt vekting i gullaksjer kan hjelpe i så måte, men investeringene er likevel så små at det knapt vil merkes i fondet hvis et slikt scenario skulle inntreffe.
Gullbransjens andel av det totale aksjemarkedet har i løpet av det seneste tiåret blitt marginal. Newmont, verdens mest verdifulle gullprodusent, har en markedsverdi på 60 milliarder dollar, litt under Equinors markedsverdi. 60 milliarder dollar gir en 164. plass av de 500 selskapene i S&P 500-indeksen.
Ved utgangen av første halvår hadde fondet en undervekt i aksjer og en overvekt av obligasjoner. Grunnet pen avkastning i aksjemarkedet i årets første seks måneder, tapte fondet 10 milliarder kroner på denne undervekten.
