Undersøkelse: Færre er bekymret for egen økonomi

Hver fjerde deltaker svarer bekreftende på at de er bekymret for sin egen økonomi i forbrukerundersøkelsen Respons Analyse har gjort for Sparebank 1. Andelen har ikke vært lavere siden hele 38 prosent svarte det samme for ett år siden.

Samtidig oppgir nesten tre av fire, 73 prosent av deltakerne i undersøkelsen, at de ikke er bekymret – til tross for at renteøkningene til Norges Bank nå for alvor har slått inn i husholdningenes økonomi og prisveksten er langt unna målet på 2 prosent.

Etter hele 14 renteøkninger siden klatringen fra det historike nullnivået startet høsten 2021, er Norges Banks styringsrente på 4,5 prosent. Det tilsier at boliglånsrenta hos bankene er oppunder 6 prosent. Pengepolitikkens hovedmål er å sette renta slik at vi har en prisvekst over tid på 2 prosent.

I januar var prisveksten på 4,7 prosent. Eksperter har tidligere sagt at det tilsier at renta blir holdt på dagens nivå til ut i andre halvår.

Økt framtidstro

Folk synes uansett å ha fått tilbake noe av troen på framtida, ifølge forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 – trolig fordi det er utsikter til reallønnsvekst i år, at folk føler seg trygge på at de får beholde jobben og ikke minst fordi tiden med de hyppige rente og tallrike renteøkningene synes å være forbi.

Undersøkelsen er tatt opp mellom 31. januar og 5. februar med et landsrepresentativt utvalg på 1003 personer. Den siste renteøkningen til Norges Bank hadde derfor ikke gjort sitt inntog i økonomien tril samtlige husholdninger.

Funnene er sammenfallende med forventningsbarometeret til Finans Norge som kom tidligere denne uka. Til tross for at nordmenns forventninger til egen og norsk økonomi fortsatt er svært lave, er det tegn til en gryende optimisme og økt tro på framtiden.

– Det kan se ut til at vi er forbi bunnpunktet, og husholdningene ser ut til å ha gjenvunnet troen på egen økonomi for de neste tolv månedene, skrev Finans Norge til NTB tirsdag.

Tror vi er på toppen

Gundersen mener den positive endringen hos husholdningene har flere grunner. Folk flest tror nå at rentenivået har nådd toppen og at rentenedgang er i sikte, samt at den fortsatt høye prisstigningen tross alt er på vei ned.

– Vi har dessuten erfart at vi håndterer både dyrtid og renteøkninger. Vi har vent oss til trangere økonomi, og ser at vi fikser å klare oss med mindre enn før, sier Gundersen til NTB.

Han påpeker at vi i tillegg til å forsyne oss av oppsparte midler, hadde relativt god råd på vei inn i dyrtiden. Og på toppen av dette har norske husholdninger vært flinke til å justere forbruket sitt. Dermed har de aller fleste av oss funnet måter å takle høyere prisnivå og lavere kjøpekraft på, mener han.

– Det er knapt en husholdning i Norge som ikke har tatt grep for unngå at utgiftene skal løpe helt løpsk, poengterer Gundersen.

Tre hovedtrekk

• Vi har endret tilnærming til hvordan vi handler mat og dagligvarer. Vi handler smartere, vi handler på tilbud og vi går oftere i datohylla for å finne nedsatte varer. «Alle» sjekker nå kilo- og literpris for å finne ut hva en vare egentlig koster.
• Vi utsetter store innkjøp. Vi venter med å bytte bil, kjøpe ny sofa og pusse opp kjøkkenet. Bilen vi har, får rulle litt til og vi utsetter større innkjøp av hvite- og brunevarer.
• Vi har gjort en mengde små og store tilpasninger til det nye kostnadsnivået. Mange sier opp abonnementer de ikke trenger, de forhandler med banken om bedre rentevilkår og skreller bort en mengde småutgifter de tidligere opprettholdt fordi de hadde råd.

– Mange folk i Norge har lært seg å være mer økonomiske i hverdagene på en helt annen måte enn før. Det er en lærdom man kommer til å ta med seg videre, det går an å kutte ned på noe uten at det går utover livskvaliteten, sier Gundersen.

(NTB)