I 2019 betalte bilistene i byene inn 6,9 milliarder kroner i bompenger. I 2023 hadde dette økt til 8,3 milliarder, viser tall Naf har hentet inn fra Statens vegvesen.
– Dette er en utvikling som bekymrer oss. Du må betale bompenger i stadig flere byer, men hvis du skal bytte fra bil til kollektivtransport, må du tåle færre avganger, flere bytter og lengre reisetid enn for fem år siden i de aller fleste norske byene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i Naf, i en pressemelding.
Hun viser til at en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) der det kommer fram at kun halvparten innbyggere i Norges 13 største byer har et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen.
Handagard kaller bompengesatsingen for et paradoks fordi den både brukes for å begrense trafikk og til å finansiere bytransporten. Lykkes man med det ene, mislykkes man med det andre, påpeker hun.
TØI-rapporten viser at kollektivtransport bare er konkurransedyktig fra steder som har et veletablert kollektivtilbud rett til sentrum, mens i resten av byområdene utgjør ikke kollektivtransport et reelt alternativ.
– Veldig mange må velge mellom å betale høye bompenger eller bruke kollektivtransport som tar betydelig lengre tid. Det er en utvikling vi advarer mot, sier Handagard.
