“Tjener penger åkkesom”, skrev Kapital om oppdrettsnæringen i fjor, og på et overordnet nivå har dette vist seg å stemme rimelig godt.
Den gang hadde innføringen av grunnrenteskatt ført til fallende aksjekurser, men da skatteregningen viste seg å bli mindre enn fryktet var det duket for comeback, og i skrivende stund er sjømatindeksen på Oslo Børs opp rundt 25 prosent siden årsskiftet.
Dykker man dypere inn i materien, er bildet mer nyansert. På børs har kursoppgangen i stor grad vært drevet av storfiskene, med markedslederen Mowi i spissen. For endel mindre aktører – for ikke å snakke om de landbaserte – har 2023 gitt mindre å juble for. Generelt har kostnadsbildet endret seg i selskapenes disfavør. På toppen av generell inflasjon har flere innsatsfaktorer blitt mer kostbare for norske oppdrettere de siste årene, blant annet grunnet krigen i Ukraina. I tillegg kommer altså høyere skatt enn i glansdagene.
Uhelse i merdene
Spesielt i første halvår var biologiske utfordringer i oppdrettsnæringen igjen et tema, og at bransjen fortsatt ikke har fått bukt med dette – selv etter mange år med tidvis svært romslige budsjetter – er ikke til selskapenes gunst. Uhelse i merdene slår gjerne ut på kostnader og oppnådd pris. Det er imidlertid verdt å bemerke at eventuelle omdømmemessige følger hverken ser ut til å skremme finansmarkedet eller kundene i nevneverdig grad. Og det som veier tyngst i Kapitals spådom for det kommende året, er at etterspørselssiden fortsatt ser bra ut – det konsumeres masse norsk fisk rundt omkring i verden.
Rekordhøy sjømateksport
Godt hjulpet av en svak krone passerte verdien av norsk sjømateksport rekordåret 2022 allerede før midten av november, ifølge Norges sjømatråd. Lakseprisen har ligget høyt med et snitt over 94 kroner pr. kilo gjennom de siste elleve månedene, enda litt høyere enn ventet. Kombinert med solid utvikling i volumer har dette gitt supre salgsinntekter for selskapene. Eksempelvis kunne Mowi ved utgangen av tredje kvartal melde om rekordomsetning på hele 1,36 milliarder euro. Det tilsvarer omtrent 16 milliarder kroner i inntekter over tre måneder. Og det kan bli enda mer i fremtiden. Selskapet produserte rekordhøye 484.000 tonn fisk i år, og dette er neste år ventet å stige videre til 500.000 tonn.
Kostnadsveksten flater ut
Mer fisk i markedet er ikke nødvendigvis så positivt, men det ligger ikke an til noen voldsom tilbudsvekst i næringen sett under ett. Og det som er av vekstambisjoner understøttes av prisforventningene; for det kommende året ligger forward-prisen hos Fish Pool på 98,10 kroner. I tillegg ser kostnadsveksten ut til å flate ut. I sum tilsier enkel matematikk dermed at det fortsatt blir godt med penger i kassen for oppdrettsselskapene.
Som en joker i markedsbalansen kan ellers værfenomenet El Niño nevnes. Dette har ført til berettiget bekymring rundt produksjonen i Europa. Men samtidig minner en analytiker Kapital har vært i kontakt med om at det samme fenomenet for noen år siden gav kraftig oppblomstring av alger i Chile. Det bidro igjen til at en betydelig del av tilbudssiden forsvant fra markedet, med et kraftig hopp i lakseprisene som resultat.
