<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Zuck senker børsene

Både Meta og IBM fikk kraftige kursfall torsdag, og dessuten bidro tegn på stagflasjon til USA-børsenes nedtur.

Publisert 25. apr.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 364 ord
BLE MINDRE RIK: Mark Zuckerbergs Meta-aksjer er likevel opp med rundt 140 prosent på et år. Foto: Bloomberg

Meta-kursen var ved firetiden torsdag ned med 13 prosent, etter at Facebook-eieren meldte om skuffende inntektsutsikter og uventet store investeringer. Både topp- og bunnliinjen overrasket imidlertid positivt i første kvartal, og Zuckerberg-aksjen er fremdeles opp med 140 prosent på et år.

Meta utgjør rundt 3 prosent av S&P 500 og 5 prosent av Nasdaq 100, så den dramatiske nedturen la en demper også på disse indeksene. De to var ved firetiden henholdsvis 1,4 og 1,8 prosent lavere, etter tre dager på rad med oppgang.

Det hjalp ikke at en annen IT-gigant, IBM, stupte 9 prosent. Her skuffet omsetningen, med en årlig vekst på elendige 1,5 prosent. Selskapet har bare klart å innfri topplinjeforventningene i to av de seneste fem kvartalene. Både programvare- og konsulentvirksomheten gjorde det verre enn ventet, mens inntektsfallet i infrastrukturdivisjonen ble litt mindre enn antatt.

Ford klarte seg bedre, med et kursfall på rundt 1 prosent. I likhet med rivalen GM meldte den amerikanske bilprodusenten om uventet sterk inntjening i første kvartal. Igjen var årsaken skyhøy etterspørsel etter lastebiler og andre kjøretøy til næringslivet, mens elbilvirksomheten trakk ned. Ford bommet uansett noe på analytikernes inntektsestimat.

For øvrig kom det nye BNP-tall fra USA, der den økonomiske aktiviteten økte med en annualisert 1,6 prosent fra fjerde til første kvartal. Veksten var den svakeste siden andre kvartal 2022 og ned fra 3,4 prosent i den foregående tremånedersperioden. På forhånd hadde økonomene sett for seg et nivå på rundt 2,5 prosent, og fasiten var verre enn selv det laveste estimatet.

Samtidig var inflasjonen, målt ved «GDP deflator», en annualisert 3,1 prosent — 0,1 prosentpoeng mer enn konsensusestimatet og nesten dobbelt så høy som i fjerde kvartal. Onde tunger snakket umiddelbart om «stagflasjon», og renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steg til 4,74 prosent, det meste på nesten et halvt år.